De siste ukene har vært veldig tøffe. Litt usikker på hvor mange ganger jeg har byttet antibiotika, men nå har vi hvertfall endt opp på noe som gir utslag i positiv retning. Samtidig letes det hele tiden etter noe som kan gi bedre effekt. Det nye i denne runden med infeksjon er at jeg har fått en eller annen sopp i lungene. Den behandles også med antibiotika. Så med tre typer antibiotika som tikker inn blir man rimlig utslått. En stund fikk jeg fire typer, men da sa magen min stopp. Ellers har veneporten vært i bruk 24 timer i døgnet den siste uken. I tillegg til antibiotika har jeg måtte få næring intravenøst. Ettersom blodprøvene ikke sier at det er helt greit å slutte ennå, samt at matslysten er minimal, så får jeg dette ennå. Kroppen er veldig sliten, og kjemper fremdeles mot infeksjoner.
Innerst inne har jeg ett ørlite håp om å komme hjem en tur i løpet av denne uka. Enn så lenge slår en tur til badet meg helt ut, så jeg er usikker på hva en trapp opp til andre etasje gjør. Det finner jeg uansett ut når den tiden er inne. Godt å ha en sterk mann for hånden da ja. :) I går tok foreldrene mine meg med ut på en liten kjøretur. Da sov jeg resten av kvelden, og skikkelig godt den natta. Ja faktisk til langt på dag i dag.
Dagen i dag har vært preget av smerter (dagen i dag er forresten mandag 11.10.10). Plauraen liker ikke infeksjoner, og hvertfall ikke sånne lange noen som krever to broncoskopier for å få tømt dem. Protestene får jeg da etterpå. Startet opp med å hoste en god runde inne på badet. Ja faktisk så måtte jeg få smertelindring der inne før de kunne flytte meg. Som i går. Så fortsatte jeg med hostingen inne i sengen etterpå. Ble smertelindret såpass mye at jeg kunne sitte rett opp og ned. Men så stopper det der. Plaurasmertene er så intense at det ikke er fred å få, så jeg blir sittende med spendte muskler hele dagen.
Innimellom alt som skjer i løpet av min sykehus dag så ringte de fra Rikshospitalet i dag. Min månedlige samtale kom i dag. Hyggelig som alltid, selv om temaet ikke er så hyggelig. De følger godt med på situasjonen min, og legen min er flink til å holde dem informert. Det er bra. Nå må det bare komme ett par lunger som passer, også vil hele situasjonen få en ny vinkling. Vi trenger en ny vinkling nå. Det sporet vi er på nå er ikke ett blivende spor. Alt for stor fare for kræsj.
Jeg vet ikke om dette blogg innlegget er starten på å trappe opp bloggingen igjen. Grunnen til liten blogging er samme grunn som så mye annet. Det har rett og slett ikke vært krefter til det. Nå håper jeg riktignok at det blir litt krefter å hente til sånne småting som dette. Jeg liker jo egentlig å skrive bloggen min. Kanskje det som skrives vil bli for tøft? At jeg er redd for at dere lesere skal bli skremt? Beskytter dere?
Håper dere får en god natt. :)
Test
for 7 år siden
4 kommentarer:
Kjære Klara. Vondt å lese at du har det så tøfft. Du er med meg i tankene. Håper styrken kommer tilbake og du kan få en tur hjem denne uken. Ellers så må du ha det så godt du greier på sykehuset. Fint at du kan komme deg ut på en kjøretur i ny og ne. Stor klem. Og jeg leser gjerne det du velger å skrive. Uansett hvor tøft det blir, så setter det min egen hverdag i perspektiv.
Ikke ta hensyn til oss, Klara. Fortell oss om hverdagen din slik den er, da kan vi bedre dele den med deg, selv om vi blir bekymrede og urolige for deg. Bedre å dele de krevende tingene. Og veldig hyggelig å dele de fine tingene også, som en luftetur og en mulig tur hjem på sterke mannearmer.
Stor stor klem til deg, og med håp om at dette kan bli bedre.
S
Signerer S over :) Du er bare noe for deg selv - som er urolig om det blir for tøft for oss? Det eneste tøffe er at man ikke kan gjøre noe for å hjelpe deg og at hjertet blør for deg. Samtidig så lar jeg meg fasinere av denne utrolige sterke og tøffe sørlandsjenten! Vi er her å heier på deg vi, Klara!! Og akkurat nå ønsker vi deg over på neste fase.. Nye lunger:)
/Lisa
Hei hei er innom og ser etter deg ofte...å du er sååå sterk og flott jente håååper bare at det snart er din tur og få nye lunger...dønsker deg alt godt og lykke til videre klemm fra ukjent dame w
Legg inn en kommentar