Endelig er det sol ute.

Endelig er det sol ute. Utrolig deilig å bare se den. I går var det bomtur til stallen. Bomtur i den forstand at når jeg kom ned så var jeg så sliten av å kjøre bil at jeg ikke orket å gjøre noe annet med hesten enn å gi han noen rosiner. Samt litt klapping på nakken. Tror ikke han var så veldig lei seg der han sto ute i luftegården å spiste mat.

I dag ble det heldigvis litt mer action. Hadde med meg ei venninne som hjalp meg med det praktiske sånn at vi fikk kjørt litt. Det er ennå fryst i bakken ute, så vi måtte (dessverre) holde oss inne i hallen. Ellers hadde det vært topp å kjørt ute i det fine været. Så bar det rett avgårde til manuell terapaut. Det var ikke fullt så gøy. Musklene i ryggen er stive og vonde. Og det er ikke bedre oppover i nakken. For min del kjentes det ikke så galt ut, men det hørtes ikke ut som manuell terapauten var helt enig gitt. Lurer på om det har noe med at det er vondt i lungene om dagen? Ryggen blir liksom aldri så vond som det det gjør i lungene. Man kan liksom ikke bare la hver å puste heller.

Disse få timene ute slet meg helt ut. Ligger mer eller mindre som en gele klump på sofaen. Og høres ut som en mops når jeg puster. Tror det er på tide å ringe legen i morgen. Bare for å si i fra. For det er ikke som det pleier. Men så er jeg jaggu usikker på hva som er "som det pleier" nå om dagen også.

Hadde det regnet vet jeg ikke hvordan dagen hadde vært. Tror ikke jeg hadde orket den da. Men bare det å kunne se ut på sola gjør at tankene ikke er fullt så tunge å bære. Nå fløy det jammen meg en flue forbi vinduet også. Da kommer virkelig våren snart...