tirsdag 4. mai 2010

Bølgedaler.

Store slitsomme bølgedaler. Jeg savner det rolige jevne. Da ting kunne planlegges og hverdag var hverdag. Kanskje vil de jevne dagene komme tilbake en gang. Men nå må jeg bare overleve disse store bølgedalene. Både på topp, og når jeg kjenner det går utfor. Det er ikke lenger så langt mellom topp og bund. Men fallet kjennes stadig tøffere ut.

2 kommentarer:

Åshild sa...

Tivolitilværelse. Karuseller og berg-og dalbane. Der du selv ikke styrer joysticken eller eier av-og på knappen. Det gjelder bare å henge med, holde fast og håpe på at sesongen snart er over. At det kommer nye lunger som vil gi deg en mer forutsigbar tilværelse.

I`v been there, done that.
Heier på deg, hver dag og alltid! Hold ut!

Hanne sa...

Hei Klara!
Jeg er snart ferdig fysioterapeut og datt innom bloggen din. Du skriver så fint og sterkt, og jeg håper det er greit jeg følger deg. Det er vanskelig å skjønne hvordan du har det, men jeg forstår det må være beintøft. CF er en av diagnosene som har gjort størst inntrykk på meg i løpet av utdanningen, og vi gråt alle mann da vi så dokumentaren om Truls Zimmer, som du kanskje kjenner til. Nå har jeg meldt meg som organdonor, og oppfordret alle mine nærmeste til å gjøre det samme. Håper du får den behandlingen og hjelpen alle med CF fortjener, og at du snart får nye lunger. Ordene dine er til inspirasjon, ikke bare for de med CF, men også for meg. Jeg heier på deg! Varme hilsener Hanne