Så sitter jeg her igjen. På rom 176. Det har vært utrolig mange tanker som har blitt tenkt i alle de timene jeg har tilbragt her. Hvorfor vil jeg alltid ligger på rom 176? Fordi her er det utsikt over friområde med gress og skog. Går jeg hen til vinduet kan jeg også se en liten dam. Det er mye fugler utenfor. Som kvitrer blidt. Å se skogen roer meg ned. Og minner om gode turer fra tidligere.
Her har det vært nedturer og oppturer. Kanskje flere nedturer enn oppturer, men så er man flinkere til å ta vare på oppturene, så det er di som vinner.
Akkurat nå er jeg mer likeglad. Tenker ikke de helt vonde tankene, men heller ikke de helt gode. De er jevnet litt ut. Medisinene gjør meg veldig sliten og uten kortison kjenner jeg det ekstra godt. Det er deilig å bare kunne overlate alt til alle andre. Bare være pasient. Prøver å få til en tur ut av sykehuset hver dag. Det er veldig lurt for både kropp og sjel.
Test
for 7 år siden
2 kommentarer:
Hold ut!
Se på det grønne og vannet og hør fuglene og la det minne deg om turer du skal ha i vente når du blir befridd fra de syke lungene. En dag kommer din tur ! Tenk på meg som nå kan fylle hode og sinn med levende bilder i rosa lilla og hvitt kirsebær, blå rød og gul rododendron, grønt tre i alle nyanser, fulglekvitter ved kafebordet, alt fra botanisk hage.
Det blir deg og! La deg pusle med og pass godt på deg selv enn så lenge! Du er tøff og du klarer denne kampen også!
Hilsen fra Åshild som heier på deg!
hei er innom deg og ser og beundrer deg for slik du klarer og takle vonde tanker og tider....men som jeg har sagt og ikke minst dere som er skikkelig syke hva valg har vi.... det er bare til og stå på...og det gjør du i høyeste grad. ha en fin uke videre. klem fra ukjent dame w
Legg inn en kommentar