søndag 30. mai 2010

Natt innlegg.

Birro ligger på ryggen og snorker ved siden av meg. At så liten hund kan lage så mye lyd er heeelt utrolig. Selv har jeg sett Tyskland vinne Grand Prix (jada, det heter noe annet) selv om jeg synes Romania og Danmark var bedre (pluss en rekke flere).

Har vært en god dag i heimen og egentlig så gleder jeg meg til hode treffer puta. Samtidig lider jeg jo av den velkjente lakenskrekken, så det er derfor jeg sitter her å skriver intetsigende ting.

Den siste uka har jeg vært veldig rolig og god i humøret. Bortsett fra når det ikke er godt da ;). Har tenkt at det ville passe veldig fint å få en telefon nå, for nå er alt så greit og jeg kan klare å håndtere alt sammen på en rolig måte. Uten å tenke på om det ene og andre.

Samtidig tror jeg nok at det stabile humøret kommer av Lyricaen. Nå har svimmelheten og vippe funksjonen avtatt, så da er det lett å glemme påvirkningen den gir. Da er det greit å vite at effekten går inn for fullt først etter en stund man har stått på medisinen, og det er ca en uke siden jeg satte opp dosen til max. Heldigvis har den sin virkning mot de nevropatiske smertene. Og innimellom får jeg ett "stikk" som forteller meg hvordan det hadde vært (og var) uten disse pillene.

Tenker litt på dette med de nevropatiske smertene i forhold til etter transplantasjonen. Jeg vet jo at jeg vil bli satt på en heftig antibiotikakur rett etter transplantasjonen. Akkurat nå vil det tilsi at jeg hvertfall skal få Bactrim og Meronem. Meronem er da den jeg får nevropatiske smerter av. Hva om de ikke husker at jeg reagerer sånn på den, og hva om Lyricaen ikke blir gitt? Hva om jeg blir så "borte" at jeg ikke selv husker på dette? Tror jeg må ha en back up plan på dette.
Nå er det ikke de nevropatiske smertene som blir første prioritering (det blir å holde meg i live) men vi må gjøre alt som kan gjøre ting lettere etterpå.

Håper og tror at transplantasjonen vil komme i tide. At telefonen til meg er rett rundt hjørnet. Jeg er veldig klar for det nå. De gode dagene er det såvidt noen igjen av. Og selv om jeg ser frem mot sommeren, så vil det bli helsvart å gå en ny vinter i møte. Ja selv høsten vil bli en utfordring i seg selv. Prøver å ikke tenke på høsten nå som gress og blader stadig blir grønnere, men noen ganger er det svært vanskelig. 2011 er vanskelig å se for seg uten nye lunger i 2010. Men det er utrolig hva man får til hvis man vil.

Jeg er veldig klar for å få min utvei nå. Har vel vært det en god stund nå tenker jeg. Mens det ennå går.

2 kommentarer:

Åshild sa...

Min erfaring: Jeg skrev ned en oppdatert liste med hva jeg sto på av medisiner som jeg hadde sammen med "pilleboksen" med immunsupprimerende, og den leverte jeg til legen når jeg ble innkalt til tx. I tillegg hadde jeg laget en perm hvor jeg hadde skrevet ned div ting om medisiner, søvn, smerter, medikamenttoleranse osv. Jeg sto både på Bactrim, Meronem/Fortum og Lyrica etter tx, sammen med en hel mengde andre medz som ble gitt meg i.v. som jeg ikke hadde oversikt over selv. Lyrica går jo hardt på nyrene, men for min del tålte jeg denne medisinen sammen med alt det andre.

Ellers håper jeg som vanlig for deg, hver eneste dag, at telefonen ringer...

Anonym sa...

hei du er tapper denne ventetiden for slike som deg må være tja ...... forstår at du har mange rundt deg og det er flott... telefonen kan ringe hva tid som helst den...men hver dag er jo i en spenning for deg...dessverre kan eg ikke gjør annet enn og ønske deg en fin dag og hååååpe telf ringe.....nå. smil
klem fra ukjent dame w