Birro er en hund med mye lyd i. Fra andre hører vi at noen drevhunder er det mye lyd i hele tiden, andre er mer av den stille typen. Så lenge vi er i nærheten klarer vi å kontrollere lydnivået på hunden. Men noen ganger må jeg innrømme at det er både sjarmerende og søtt.
Det er ett stykke som jeg spiller på pianoet som betyr mer enn de andre. Noe Birro tydligvis har oppdaget. For når jeg alene sitter å spiller dette kommer han hen og sitter oppå (!) pedalfoten min å "synger" med. Mykt og forsiktig og i takt med det jeg spiller. Spiller jeg høyere så "synger" han høyere. Og blir jeg for hardhendt, ja da høres det godt i strupen på hunden.
Nå har han også funnet ut at Rolf Løvlands musikk også går ann å ule til. Nocturne er blandt annet fin med sang til... Disse lydene er helt ok. Så lenge de er myke og varme i målet... Når det går over i wowowowooooooOOOOO, da er det slutt!
Turbo bare legger hode på labbene og synes vi er rare. Ja for man må jo ule med. ;)
Test
for 8 år siden
3 kommentarer:
Kan du ta en video av dette, det høres rasende festlig ut!
Hahahha Hadde vært kjekt med lydopptak av det!!!
Hilsen Ragnhild
Har prøvd å få filmet det. Men jeg klarer ikke å spille og filme samtidig. Og når det er andre her synger han ikke. Så da blir det bråttom litt vanskelig. :)
Legg inn en kommentar