Det lille som er igjen.

Vil jeg bruke til egen disposisjon!

Ved denne innleggelsen har jeg hatt en del kontakt med en ny lege. Som så mange leger før han så vil han bare det beste for pasienten. Ingen tvil om det. Men jeg håper jeg fikk sådd noen spørsmål hos han om hva som ER det beste for pasienten.

Rest arbeidskraft er ett uttrykk flere kjenner igjen. Jeg vil innføre ett nytt ord: Rest livskraft. For meg er rest livskraft det som er igjen etter at medisiner er tatt, ekstra tid til alt det vanlige man må gjøre, hvile på sofaen fordi jeg ikke orker annet, eller fått i meg mat. Da er det en rest tid igjen, for meg rest livskraft. For det er de kreftene som er tilovers til å gjøre noe annet som ikke er sykt. Disse kreftene blir det mindre og mindre av. Lengre og lengre tid tar det å få gjennomført alt det vanlige. Til og med tiden til å bruke på medisiner begynner jeg å ta av nå. For den bitte lille rest livskraften jeg har igjen vil jeg ikke bruke til flere innhalasjoner eller bedre drenasje. Eller annen behandling som kan "gjøre ting bedre". For det blir ikke bedre. Det går ikke lengre tid mellom hver omgang på sykehuset. Det kan nesten ikke gå lengre tid mellom hver gang jeg er på sykehuset faktisk. For meste parten av den tiden jeg ikke er på sykehuset bruker jeg enorme krefter på å komme meg på bena. Man skrives nemlig ikke frisk og freidig ut fra sykehuset.

Med langt flere ord fikk jeg forklart legen nyansene i det å være dødlig syk og hvilke valg og prioriteriner man må ta. Jeg skjønner kanskje at i deres hverdag at det er vanskelig å skjønne hvorfor jeg ikke bare kan gjøre ditt, eller bare kan gjøre datt. Men når man stiller de spørsmål om de ville valgt å bruke rest livskrefter på noe som kanskje har en effekt, i forhold til å bruke krefter på noe posistivt som for eksempel sosialt samvær med venner, eller som i dag hvor jeg påbegynte maling av ett tv bord. Ja da skal man være ganske usosial for å ikke skjønne hva prioriteringen går i. Heldigivis ser mine leger at livet består av mer enn sykdom og behandling. Og at DET er grunnen for all behandlingen vi gjør.