Smertedøgn.

Ja jeg vet det står torsdag over innlegget her. Men jeg håper jammen meg torsdagen blir mye bedre enn onsdagen har vært. Onsdagen startet med smerter like over midtnatt, og sluttet med smerter til over midtnatt 24 timer senere. Og sånn kan vel nesten stort sett resten av dagen også betegnes. Det er intet annet en plaurasmerter som kan gjøre ett helt døgn så vondt. Har overskredet morfindosen til de grader og alikevel klarer jeg å stå rett, snakke klart og skrive innlegg. Dosen jeg snakker om kunne fint tatt livet av en hest i støtdose, så selv om min dose ble fordelt utover to-tre timer så må jeg vel kunne si at det er hestedoser jeg får. Hehe.

Siden CRP var på samme nivå i dag som i går vant jeg en 10 ml flaske med natriumklorid. Noen er litt mer positive enn meg, jeg kjenner bare meg selv godt og er utstyrt med en god porsjon realisme. Ellers har dagen også ført med seg ett frostannfall innkludert feberstigning. Eller kommer feberstigningen før frostannfallet?

Snilleste mannen kom med gulrøtter og dip, samt selskap til en ellers taus kone. Det er godt å kunne være stille når man er fler. Uten sånne pinlige tausheter. Man burde trene på det sammen med folk, for det kan si mer enn tusen ord det også. Busselalleklem til dere alle fra en endelig smertefri Klara..