En plan er lagt.

Om den er god eller ikke kan jo bli spennende å se.

Jeg skal fortsette på Meronemen, samt at jeg skal få bactrim sulfa iv i tillegg. Bactrim sulfa tåler jeg dårlig. Får bare håpe at bakteriene tåler den like dårlig eller helst verre..

Hodet er fullt av tanker som jeg trodde jeg var ferdig med. Hva vil dette ha å si for fremtiden? Hvordan vil dette påvirke infeksjonene fremover? Hva gjør vi med kurene? Hvordan teste ut antibiotika klinisk uten at jeg blir alt for dårlig? Hva sier de på Rikshospitalet når de får beskjed om at jeg har fått en type Burkholderia til? Er det virkelig mulig å være så innmari uheldig? Også nå som jeg endelig hadde landet litt etter alt dette styret med Rikshospitalet og lungetransplantasjon. Endelig hadde slått meg til ro med meg selv.

Akkurat nå kjennes det ut som om jeg deljer hodet inn i en betong vegg omigjen og omigjen hele tiden. Får ikke håpe at jeg er så blond at jeg gjør det lenge.

God natt. Heldigvis har jeg blitt lovet å få sove hver natt så lenge jeg er på sykehuset, uansett hva det skal "koste".. De passer godt på meg, og er en veldig god trygghet i alt det utrygge jeg føler rundt meg nå. Jeg er sliten. Så sliten som jeg ikke har vært på lenge. Egentlig ikke mest sliten i kroppen, men sliten i hodet. At lungene ikke har fått mindre smerter gjør det ikke lettere. Økte smertelindringen i dag. Regner med å trappe ned fra lørdag, da burde plauraen ha roet seg tilstrekkelig. Selv om vi har tidligere vært ute for over 10 dager med plaurasmerter tidligere. Akkurat nå har jeg mer enn nok med de psykiske smertene, de fysiske får bare vente.