"Fri"dag i dag.

Egentlig er det vel det helt motsatte. Det er sykdommen som gjør at jeg i dag har tatt meg en "fri"dag. Men jeg har jo ikke hatt fri. Tvert imot. Det å være syk er mer tilstedeværende når man faktisk er syk og ikke klarer å gjøre det man har lyst til, eller bør gjøre. Så "fri"dagen er bare en illusjon. Det er ingen "fri"dag. Det er bare en dag. En dag der det ikke skjedde noe som helst. Men jobben var der. Hele dagen. Fridager for meg er de dagene hvor jeg kan gjøre som jeg vil. De dagene blir det dessverre ferre og ferre av. Men innimellom kommer det glimt som blir mine friøyeblikker. Det er disse øyeblikkene jeg nå tar vare på.

I dag skinte sola nesten igjennom da jeg kjørte gjennom Juvet for å komme til manuellterapauten. Det er nesten ett øyeblikk det. Så med godviljen til, så var det ett øyeblikk der jeg kunne smile litt ekstra godt. Også har jeg sett Star Wars. Hvordan kan det å se en tåpelig gammel film gi ett øyeblikk? Jo, fordi jeg klarer å fokusere og være "borte" i filmen så lenge den varer. Det er ikke alltid det går. Noen ganger må det en tåpelig gammel film til... Det var også en bildetråd. En bildetråd som bragte frem gode sommerminner. Sommerminner jeg ikke trodde jeg skulle få oppleve. Men takket være venner fra nettet, så sitter jeg med sånne herlige somerminner. Det er deilig å kunne finne sånne øyeblikker på en dag. En dag som er en påtvunget "fri"dag. De øyeblikkene gjør ikke dagen fullt så tung å bære.

Takk til dere som gir meg disse øyeblikkene. De betyr mye mer enn det dere tror.