Jeg er SÅ flink!

Det er viktig å gi seg selv noen klapp på ryggen innimellom. Og nå fortjener jeg det virkelig. Dessuten trenger jeg å booste meg opp til visdomsfjerning i morgen.. *ler*

I dag har jeg virkelig fått testet min egen selv kontroll over hva jeg kan klare. Etter ett par uheldige opplevelser med innleggelse av veneport (ene gikk feil og jeg gikk i panikk, en annen hvor en del av lungen klappet sammen når jeg våknet) har jeg litt mer enn litt bekymringer knyttet til det at de skal gå inn i noen som helst blodårer på halsen eller der omkring. Undersøkelsen i dag var katetrisering av høyre side av hjerte, hvor det skulle gjøres forskjellige målinger. Da bedøver de først ut i tre omganger på halsen før de setter inn ett slags rør som de kan føre dette kateteret inn gjennom.
Jeg har det med å gjøre det meste med meg selv til en slags konkurranse mot meg selv. Hvor langt kan jeg strekke den strikken, hvor langt kan jeg klare det. Nå går det veldig mye på psykisk styrke da det har vært veldig mye utfordringer på det plan. Og kroppskontroll er en viktig del av det. Og meditasjon. Fra å være livredd når de startet, klarte jeg tilslutt å få kontroll over pust og puls for så å finne det intresangt å se hvordan det hele ser ut inni via en skjerm. Kjempespennende! Jeg var så fornøyd med meg selv når jeg faktisk klarte å gjøre dette bare med å roe meg ned med egen maskin. Det liker jeg!

Nå er jeg ennå mer sliten enn det jeg har vært tidligere. Oppløpet står igjen i morgen hvor det bare er en undersøkelse på programmet i tillegg til fjerning av visdom. Det er ikke no problem. Alt ser veldig bra ut, og jeg er "frisk som en fisk" sånn hvis man ser bort fra lungene. Noe som lover veldig bra. Jeg gruer meg litt til oppsummeringen i morgen, og hva avgjørlse som blir tatt. Så regner jeg egentlig med at alle raksjoner på dette oppholdet kommer i jula. Heldigvis kommer jeg ikke til å være mye alene. Det tror jeg hadde blitt veldig tungt. Trenger å ha noen der.

Om det kommer oppdatering i morgen? Det tror jeg ikke. Vi pakker oss sammen så fort samtale med lege og sykepleier er ferdig og setter nesa hjemmover. Så kommer oppdateringer på hva som skjer videre når jeg er klar for det. Venner og familie får heller ta kontakt med meg på sms hvis de vil vite resultatet fortere enn det jeg legger ut her. Ja, dere vet jo nummeret håper jeg. :)

God natt fra rom 1037 på Rikshospitalet.