Tungt å reise tilbake til sykehuset.

Det var tungt å skulle reise tilbake til Rikshospitalet i dag. Utsatte og utsatte det. Hele helga har det gått mellom sofaen, matfatet og senga. Noe annet har vært helt uoverkommelig. Egentlig er det ganske rart. På vei inn til sykehuset er det nesten så tårene pipler bare av å tenke på rommet på sykehuset. Hvor mange dager har jeg ikke vært på sykehus i desember? Men når jeg først har kommet inn, så er det akkurat som om noe tar over og jeg skal bare klare det. Uansett! Fra å være en sippeguri slår jeg over til at smilet klistres på, og at det faktisk også kommer og er ekte. Det kjennes så rart ut at det er sånn, men jeg slår vel bare over til "sykehus Klara".. Hjemme Klara ligger godt igjen hjemme der hvor jeg kjenner meg helt trygg på alle de rundt meg...