Smertehelvete har begynt.

Jeg er ikke den som banner særlig mye. Aller helst vil jeg bruke andre ord som kan forklare ting like godt eller bedre. Men til akkurat dette finnes det ikke noe bedre uttrykk i det hele tatt.

Kroppen min tar i mot Meronem på en ennå dårligere måte denne gangen enn sist gang. Kanskje det har noe med den korte avstanden mellom kurene. Kanskje det har noe med at det er så mye bakterier i kroppen som skiller ut giftstoffer når de blir "plaget" av antibiotikaen. Eller kanskje vi aldri får vite hva som skjer. Vondt er det. Åkke som.

Vi snakker ikke om vondter som man bare kan glemme bort eller stue ett annet sted henn. Vi snakker om smerter som paralyserer hele kroppen. Gjør den handlingslammet og svak. Fra å ikke klare å løfte ett lite melkeglass, til å åpne ei innoversvingende dør. Til at tastene på telefonen er for vonde å trykke på for å skrive en sms.. Sånn har store deler av dagen min i dag vært. Og dette er bare begynnelsen.

Jeg aner ikke hvor mye morfin eller annen beroligende jeg får. Kjenner ikke når den settes, og effekten er bare sånn at det er tålig å gjøre noe annet for en stund. Fysioterapi, hviling eller spising. I hele kveld har jeg hatt sykepleier på "heltid" hos meg.

Jeg spør meg stadig hvorfor jeg gikk inn i dette igjen. Så snart. Men det var ikke så mange valg. Ingen i det hele tatt, ikke så lenge jeg har lyst til å kjempe og vente.

Dagen i morgen blir neppe bedre. Det er bare i oppstarten av kuren. Og erfaring tilsier at det bare vil spisse seg til ettersom dagene går. Og jeg vil sakte men sikkert bli borte fra meg selv. Overlater annsvaret til de som har kompetanse til å passe på meg. Tryggheten ligger mye i nettopp det.

Det er sengetid for lengst. Men det er ikke så lett å legge seg når man endelig har litt pustefri fra sterke smerter. Da vil man gjerne se hva verden har gjort den dagen man har vært borte.. Håper det kommer flere pustefri i dagene som kommer.

Jeg liker ikke å være mye alene nå. Selskap og "underholdning" kan være bedre smertelidring enn noen morfindose. Avspredelse av tankene er lurt. Samt heiing fra sidelinjen når det står på som verst. Har en timeplan som er helt vill. Selv en frisk person ville slitt med å holde følge. Skal legge den ut i løpet av helga når jeg får mitt neste pustefri. Sånn at i tilfelle noen ville stikke hodet innom for å si hei så er det greit å vite hva tider det er som er helt nei nei.. :-)

God natt godt folk.