Overskudd for en dag.

Jeg rakk ikke å komme ut av sykehuset før det bar inn igjen. Skuffelsen var enorm over at alle påskeplaner var spolert, skulle jeg ikke få så mye som ett par dager med ro i kroppen? En følelse av overskudd?

I ett forsøk på å snu det hele ble dosen med kortison satt opp for noen dager. Bronkoskopi med fjerning av seigt slim satt i gang. For å hindre reaksjon fra bronkoskopien fikk jeg en ekstra dose med steroider av ett eller annet slag. Og jammen meg kom det ikke ett løfte av overskudd.

Det er ikke for lenge. Lungene er fremdeles såre og usamarbeidsvillige. Rommet på sykehuset står klar, og oppskriften for hva blanding av medisiner jeg skal ha hvis jeg kommer inn er også bestemt. Det er nok en antibiotika som ikke virker. Kanskje den som har holdt meg gående det siste året.

Kanskje det er pessimistisk. Kanskje det er realistisk. Hvem vet.

Nå håper jeg det blir ett par stille dager utenfor rom 176. Jeg tror alle kan være enige om at det trengtes nå. Og om ikke energien er "ekte" så gir det hvertfall motet ett lite løft. For de siste ukene har vært veldig veldig tøffe.