Konstruktivt.

Jeg må innrømme at det er ikke alltid jeg har vært like fornøyd alle gangene jeg har vært inne på Ullevål. Det er stort og skremmende. Og med ett sykehus på hjemmebane som kjenner meg nesten bedre enn meg selv er det ofte utfordrende å bare bli en i mengden.

Selv om forventningene er små til at noe særlig kan gjøres, så har jeg en følelse at jeg vil ha litt flere ting å jobbe med videre etter dette oppholdet. Fysioterapien vil bli helt avgjørende, men også klapp på ryggen og spark i baken tas i mot med takk akkurat nå. Og ærlighet. Ærlighet er noe av det jeg setter høyest. Både på godt og vondt.

Blir godt i vare tatt. Hørt på. Sett på. Diskutert med. Innkludert. Noe som for meg er veldig avgjørende. Er vandt til å ha stålkontroll med min egen situasjon, og eventuelt selv si ifra når jeg ikke klarer å ta avgjørelser. Avgjørelser tredd ned over hodet er ikke noe for meg.

Jeg er innstilt på å være her så lenge de har noe å bidra med. Og innstilt på å bidra med det jeg selv kan gjøre for egen situasjon. Også skal jeg bli ennå flinkere til å holde motet oppe. Jeg har ikke kommet så langt for å gi opp nå. Ikke i det hele tatt. Dessuten er jeg kjempeglad for at fysioterapauten fra sykehuset hjemme kommer hit i slutten av denne uka for å lære mer om hvordan vi kan holde skuta flytende når ting ikke er bra. Det er helt supert!!