Nok en dag.

Det har vært deilig solskinn på sørlandet hele helga. Solskinn skal man ikke la gå til spille med mindre man er helt nødt. Som den utendørs jenta jeg egentlig er så trives jeg utrolig godt med å ta frem det gode ute tøyet jeg har. Også om det er for en time eller to i solveggen. Det er ute det også.

Turbo (eldste hunden) har vært litt slitsom denne uka da det startet opp med at han sansynligvis fikk en strekk eller vriding av ene frembenet mandag eller tirsdag. Det har gjort at han har måtte holdt seg avholdene fra mosjon og leking med Birro (kun sofasitting med meg). Noe som igjen har ført til at Birro har vært litt slitsom. Er jo ikke gøy når han ikke får lov til å henge i ørene til "storebror".. I dag har tydligvis Turbo friskmeldt seg selv (vært haltfri siden fredag altså) og feiret med "seiersrunder" rundt i hagen hos mine foreldre. Tatt med seg liten og stor på lek og moro. Og nå ligger endelig igjen begge hundene sliten og fornøyde ved mine ben. Og det ligger igjen en død ball på plenen... Den røde lekehesten er fremdeles like skummel som i fjor sommer, men da var de ikke så mange til å bjeffe på den... hehe

Jeg skriver ikke så mye om disse fine små stundene som er i hverdagen min. Det er mange av dem, ofte sammen med gode samtaler med han som står meg nærmest. Ofte har jeg tenkt at det er de gode stundene jeg burde legge ut, dele og gi vekk. Men det er de jeg vil ha hos meg. Det er de jeg vil huske. Og det er de som preges inn for å tas med videre. Alt det vonde gjør jeg mest mulig for å legge bort ellers i hverdagen. Legge bort her på bloggen. Glemme. Glemme fort. Derfor har det blitt sånn at ordene som er skrevet ned her, ja de er ikke så altoppslukende der jeg er. Selv om jeg helt klart er mer preget nå enn for ett år siden. Men om det er pga at ting er så mye mer alvorlig, eller om det rett og slett er fordi det ikke finnes overskudd. Nei det kan jeg ikke svare på.

Husk at bloggen bare gir ett lite innblikk i mine tanker. Den er ikke meg.

Jeg er fremdeles den jenta som har latteren sittende veldig løst. Når overskuddet er der.