torsdag 28. oktober 2010

Vil jeg bli tredve?

Nå har jeg stått på venteliste i ni månder. Det er fem månder til jeg har bursdag og fyller tredve. Å fylle tredve vil være utrolig stort for meg siden jeg de siste årene har fått høre hvor agressiv denne bakterien min er, og at jeg ikke kunne vite tid den ville begynne å slå hardere ut på lungene mine. Nå kan vi ganske sikkert si at den har hamret og banket godt på lungene mine de siste to årene. Nedgangen startet relativt forsiktig, for så å bare rase utfor fortere og fortere. Det har vært flere ganger i høst at ting har vært veldig veldig usikkert, og ikke man har vist hvilken vei det ville bære.

Nå sitter jeg stort sett hjemme i sofaen. Å forflytte meg gjør at jeg får veldig høy puls, og oksygen metningen raser nedover. Selv innenfor mine egne fire vegger. Når man er så sliten blir det plass til alle de tankene man helst ikke bør tenke. De kan overskygge selv den beste underholdning, og ofte må de bare få lov til å sies høyt. Fremtiden er utrolig usikker. Ja bare på dag til dag basis er det vanskelig å vite hva som er det rette. Viktigere enn noen gang tidligere gjelds det å komme en forverring av infeksjonen i forkant. En infeksjon vil være skummel i forhold til transplantasjon og livet mitt. Litt mer resistent mot antibiotika nå, og infeksjonen vil ta helt over.

Og hva så med etter transplantasjonen. Da skal jeg mest sansynlig også gjennom en infeksjon til. En infeksjon hvor det egentlig er litt enten eller. Og skal jeg tro prognosene, ja da er ikke de gode. Tidligere var det veldig lett å legge det vekk. Men jo nærmere jeg kommer en eller annen kant, jo mer tenker jeg på det. Uansett har det egentlig ikke noe å si. For uten nye lunger MÅ jeg kjempe kamper mot infeksjoner frem til kroppen ikke klarer mer og medisiner ikke virker.

Heldigvis får jeg god hjelp til å sette ord på tankene av psykologen jeg har kontakt med. Nå som jeg er hjemme har vi ukentlig telefonkontakt. Samtidig som jeg står fritt til å ringe akkurat når jeg måtte trenge det. Hun hjelper meg med å forklare hvorfor tankegangen er naturlig, og hvorfor man ikke klarer å styre de vekk. Ting jeg har hørt og lært før, men som nå trengs å repeteres innimellom. Det er en ting å forstå det som skjer fysisk med kroppen, men det skjer utrolig mye psykisk også med kroppen i en sånn situasjon. Noen ganger kjennes det ut som om tankegangen ikke helt henger med den syke kroppen, andre ganger ligger den langt forran.

I dag har vært en sånn tenke dag. Tankene hopper fra helt egoistiske, til hvordan det vil påvirke mine nærmeste. Ingen kjenner fremtiden. På både godt og vondt. Uansett har dagen i dag ført meg ennå en dag videre mot det ene eller det andre.

Lagt ut to innlegg fra sykehus oppholdet. De finnes på dato 4. oktober og 30. september. :)

7 kommentarer:

Cecilie sa...

Skjønner du ikke har det lett. Du har kjempet så lenge..Men sånn som jeg kjenner deg fra barneskolen er du sta og vil bli 30 på trass:) Håper virkelig det skjer noe som går din vei snart!
Klemmer fra Cecilie

Åshild sa...

Først: JA, du skal bli 30! Du skal klare det! Fordi du er sterke du!

Så: veldig veldig forståelig at tankene presser seg på. Noe annet ville vært bekymringsfullt. Godt at du har psykologen og mannen og mammaen og mange andre gode hjelpere rundt deg. Jeg tror at det har veldig mye å si for dine gode odds til å klare deg.

Og: du vet at jeg forstår, og at jeg heier på deg hver dag, alltid.

Jeg feiret min 45 års dag for jeg kunne ikke satse på 50. Nå er jeg 47 og har nye lunger og har tenkt å bli mange år til. Vi skal sette nye rekorder, Klara! Vi er surviviers! Jeg tror på din innebygde styrke til å holde ut selv når ting ser som mørkest ut. Du er en fighter med god tålmodighet og derfor SKAL du klare deg.

Hold ut! Heia Klara!

Anonym sa...

Kjære Klara! Jeg er så enig med Åshild - du skal klare dette uansett hvor vanskelig det er nå. Har fulgt bloggen din lenge og kan så langt det er mulig forstå hvordan du har det - du er en fighter, du har ståpåvilje fortsatt selv om det røyner. Du har gode mennesker rundt deg og en god familie som du er glad i og som er glad i deg. Dette gir styrke til å klare det meste. Heia, heia Klara - jeg krysser fingrene og følger med deg!
Hilsen Vigdis som egentlig ikke kjenner deg

Anonym sa...

Bare å signere de 3 ovenstående innleggene. Dette skal du klare!

Håper du får kose deg med dine nære - hjemme - denne uken også :)

/Lisa

Anonym sa...

hei ja enig me de ovenfor dette skal også du klare...forstår at åshild har det bra og slik skal du også få det...men ting tar tid uff alfor lang tid....håpe hver dag at nå er det en bra melding fra deg...ser innom deg titt og ofte..ønske deg alt godt og heie på deg eg og.klem fra ukjent dame w

Anonym sa...

Kjære Klara titter bare innom og vil ønske deg en fin julehelg. tenke stadig på deg....håper det går bra med deg. tenker for om du ikke skriver så kan du være i bedre form enn før iallefall. håper det..
God jul Klara stå på tenk på Åshild det gikk bra med henne. juleklem fra ukjent dame w

Lunette de soleil Police sa...

ok.trop cool et je reviendrai la prochaine fois.