torsdag 8. januar 2009

Det går liksom i bølger.

Noen ganger store og duvende. Høye og bratte. Stille og rolig. Sommeren 08 var det store og duvende med noen høye og bratte fall. Mye infeksjoner, til dels langvarige infeksjoner. Lunger som slo krøll på seg osv. Sen høsten 08 roet det hele seg. Det ble stille og rolig. Sånn har det holdt seg hele vinteren. Og jeg tror det fortsetter sånn en periode nå. Litt småbølger akkurat nå, men det er bare sånn. Formen nå er betraktlig mye bedre en sommeren 08, og det til tross for at det er vinter. Det er oppløftende. Oksygenkonsentratoren jeg fikk med hjem sommeren 08 da jeg var i dårlig form har fått stått helt i ro i hele vinter. Den kommer jeg til å pakke bort nå. Så kan den pakkes frem når det blir behov for den.

Selv liker jeg urolig sjø når jeg er på båt.. Men ikke ellers i hverdagen. Da vil jeg at det meste skal være stille og rolig sånn at jeg kan gjøre mest mulig sprell. Liker å gjøre sprell jeg:-)

3 kommentarer:

Anonym sa...

Selvbestemte sprell er mye mye bedre en slemmesprell fra en vrien kropp.


S

Åshild sa...

Fin metafor du har om bølger og båt.

"En sjømann ber ikke om godt vær, han lærer seg å seile" (ukjent)

Rune Eide sa...

Hyggelig å høre at ting har roet seg. Jeg er enig med deg - sprellene vil man bestemme selv.