Perspektiv 2.

Jeg får en dårlig følelse inni meg fordi det å gå opp trappa til leiligheten min er mer slitsomt enn vanlig.
Naboen får en dårlig følelse inni seg fordi det å løpe opp trappa er mer slitsomt enn vanlig.
Hvem har den verste følelsen?

Hvor vil jeg med alle disse perspektivene mine. Bare sette ting i litt annet lys for meg selv. Følelsen man har, selv om det er for forskjellige ting, kan være ganske lik selv om perspektivet man ser det fra er forskjellig. Følelsene er garantert ikke like. Det eneste man kan være sikker på er at det ikke er greit for noen av personene.

Jeg tenker mye på følelser om dagen. Og om smertelindring gjennom tanker. Mine egne tanker. Hvordan jeg ser på ting kan påvirke hvordan dagen min blir. Har forsåvidt gjort det i mange år, men etterhvert så blir man mer og mer bevist på det. Ikke fordi man blir smartere eller lærer mer, men av nødvendighet. For min del. Altså at jeg blir tvunget til å tenke på en sånn måte, mens andre prøver hardt å lære en sånn måte å tenke på. Jeg tror ikke jeg selv har mer vondt i mine lunger av å ikke kunne gå opp trappa enn naboen som har vondt i benet. For resultatet er den samme vonde følelsen av å ikke klare det man har lyst til. Man kan selvfølgelig si at naboen med det brekte benet vil bli god igjen, og jeg ikke. Men følelsen der og da endrer seg neppe av den grund.. Men perspektivet settes.

Noen ganger så setter jeg meg sånne perspektiver som er helt merkelige, men på en eller annen måte så kan det hjelpe meg gjennom en dag. Det kan være sånne helt små ting som at man en dag har vondt i hodet og derfor ikke klarer å lese en god bok som man er midt i. Jeg kan heller ikke lese en god bok som jeg er midt i pga andre smerter. Vi har begge "sorgen" over å ikke kunne lese den gode boka vi er midt i...

Fjas og vas fra dag 6 av kuren. Bare ei uke igjen nå.. :)