Prosjekt utrydd staflykokker.

Eller hvertfall prøve å svimeslå de fleste...
Da har jeg startet prosjekt utrydd staflykokker. Nå skal jeg helst ha en måned med Keflex, for å så gå over til 1 måned med Diclocil, for så å ta kur IV med 3 typer antibiotika. Lurer på hvor lenge jeg klarer å henge med. Planen løper som planlagt så lenge alt går greit, men går ting ugreit så skal man ikke se bortifra at det blir endringer.

Var så veldig optimistisk til dette da det ble lagt frem. Men etter å ha lagt pillene i dosettet (doseringssett for å huske å ta dem) så ser jeg litt mørkere på å skulle ta så mye medisiner. Er egentlig litt lei av medisiner. Og hvertfall antibiotika. Smak litt på ordet, det er jo å be om å ikke like noe når det heter noe med anti forran. Jeg er definitivt anti antibiotika.

Egentlig er jeg lei hele pokkers CFen. Hvorfor kan den ikke bare oppføre seg som CF, ikke sånn rar CF. Noen som vet hvordan CF oppfører seg når det oppfører seg normalt? Ikke det nei.. Ikke jeg heller. Hadde jeg bare hatt CF uten de pokkers infeksjonen som kommer igjen og igjen så hadde jeg egentlig hatt det helt ok. Kunne godt klart meg med den pustekapasiteten jeg. Bare jeg ikke blir syk, så klarer jeg meg egentlig godt i hverdagen. Problemet er jo bare at jeg ikke holder meg frisk. Det er liksom litt småinfisert hele tiden. Litt vondt her, litt vondt der. Sliten der, sliten her. Ikke overskudd til ditt ikke overskudd til datt. Jeg vil jo bare si ja. Ja til alt! Men kroppen sier nei. Joda, jeg kan sikkert si ja og klare å gjennomføre det. Problemet kommer bare etterpå. Hvor mye vil jeg gi for å si ja til det ene. Hvor mye vil jeg miste for å si nei.

Nei, det er ingen optimistisk CF pasient her i dag. Bare en lei, sliten og trøtt CF pasient med lakenskrekk.