Ett øyeblikk.

Samtale mellom tantungen og meg:

K: Hei du lille venn.
Jeg fikk ikke noen klem sist gang vi møttes.
E: Neehei? Nei, jeg ville vel ikke da.
K: Jeg vil ha klem i dag da??!!
E: Neeeheeei...
K: Nå kommer jeg å stjeler en
E: *ler og "løper" vekk*
K: kooooos. Du klarer ikke å stjele klem fra meg du??!!
E: Joho. *klatrer opp på stolen og strekker armene frem* Vist klarer jeg å stjele klem av deg tante..

Er det rart man blir blank i augan og glad i hjerte sitt? Jeg har en flott familie. Og det gleder meg at den blir større og større. Både på min side, og på min manns side. Jeg er priviligert som har så stor familie rundt meg. Og det gleder meg at jeg er klar over det og kan glede meg over det.