Bedre. Heldigvis.

På mandag tok jeg en liten spaser tur ut til resepsjonen pga en poliklinisk undersøkelse. Selv med museskritt og laaaangsom gange gikk pulsen opp, og det så ut som jeg hadde prøvd å sette ny rekord i 60 meteren uten å klare det.

Det er ikke sånn at jeg spurter frem og tilbake i gangene her i dag, men det var ørlite granne lettere enn det var på mandag. Godt er det. Har ikke tid til denne her sykehus ligginga. Det er så fryktelig kjedelig. Fikk hilst på Trico gutten også. Like blid som alltid.

Heldigvis får jeg ikke de store bivirkningene av den kuren som fungerer nå om dagen. Litt kvalme, hodepine og kløe. Pga den ene komponenten er Fortum så får jeg rimlig høy dose med kortison for å ikke reagere allergisk på den. Hvis det går bra i kveld, så satser jeg på å redusere krotisonen i morgen. Fortsetter ting å være bra, ja da reiser jeg hjem på mandag med behandling klar til hjemmesykepleien. Det er det beste med denne kuren. Jeg klarer å sette den hjemme. Deilig!