Fattig, fattigere, fattigs.

Vi har innspurt med hjemmebesøk hos potensielle fadder familier de neste dagene. I dag var vi ute til en familie på 7 barn som var foreldreløse. De bodde hos sine besteforeldre. Først var vi innom en skole å plukket opp en lærer som hadde ett av barna hjemme hos seg, samt en annen lærer (tror jeg). Og så tok de med 3 jenter som satt bakerst i lasterommet på bilen. Vi var totalt 9 stykker i en 5 seter.. Jaja, sånn er det i Afrika..

Kjørte ett lengre stykke langs hovedveien mot Nairobi før vi svingte inn på en jordvei. Jordveien ble mindre og mindre. Da var vi fremme, og vi måtte ta bena fatt. Gikk 100 meter før vi var fremme ved ett tun. To bygninger i leire. Ett typisk fjøs med to kuer til knes i møkk og flere barn som trasket rundt i filler. Filler som bare såvidt hang på de tynne kroppene dems.

Egentlig skulle organisasjonen her ta to barn til fjernadopsjon, men når de så hvordan situasjonen var bestemte de at de måtte ta tre. Huset (ett rom) de bodde i hadde ingenting. Virkelig ingenting. Ikke madrasser, ikke tepper, ingenting.

Så nå ser det ut som om det er ett barn som ikke har en fadder. Det er grusomt å se hvordan enkelte har det. Og hvor alvorlige barna er. Takknemligheten når de får vite at organisasjonen tar 3 barn, og ikke bare 1. Så takknemlige at de gir bort en banan ting (dvs en hel sånn gren med bananer). Og vi blir tilbydt både bananer og te. Barna skjønner vel neppe noe når de stilles opp for fotografering mm. Men lydig gjør de som de blir fortalt av den ene Mzongoen mens den andre tar bilde... De trakk dog litt på smilebåndet når jeg tok frem mitt eget kamera og kunne vise de bildene etter de var tatt. Det var stas..

Det er så mange som trenger hjelp. På en eller annen måte. Utrolig mange lever fra hånd til munn, og har ingen anelse om de vil våkne opp i live dagen etter eller om de vil få mat den dagen. Uskyldige barn som ikke har bedt om å bli satt i den situasjonen.

Sjekk ut:
www.kenyabarnehjelp.no

Det finnes mange som trenger hjelp. Jeg har sett mappen, lest noen av søknadene, besøkt noen av de heldige familiene som plukkes ut. Ofte er det store problemer med å finne de som trenger hjelp. Men det er ikke noe problem å finne noen. Ikke i det hele tatt. Behovet er stort. Hva er vel 250 kroner i månden for oss? Vil ikke du også hjelpe?