What can we do?

Kuren har dessverre ikke den effekten som vi håpet på. Jeg er bedre, men jeg er ikke bra. Selv om det er en dag igjen av behandlingen, så har lungene bestemt seg for at det er på tide å starte nedturen allerede. Selv om vi håpet på en bedring over lengre tid, så ble ikke legen overrasket da jeg ringte i dag. Nei, det var vel heller mer som forventet. Uansett er det ikke så mye som kan gjøres med saken. Så det blir å se det ann en ukes tid, kanskje to.

Det er helt ok. Akkurat nå er ting helt greit. Selv om jeg har senket lista mye for hva jeg har krefter til å gjøre, så er det veldig godt å gjøre det jeg kan. Trico har 1. pri om dagen, og jeg rir hver dag så lenge jeg klarer. I morgen skal jeg kjøre hvis været er fint. Jeg gjør det jeg har lyst til, og alt annet lar jeg bare vær med. Er veldig priviligert som kan klare det.

Kenya turen har gitt meg mye. Først og fremst perspektiv. Selv om hverdagen her hjemme er som før jeg dro, så er det alikevel litt greiere for min del. Turen var verdt hver krone og litt til. Det blir litt for spennende å være meg fremover. Men jeg er klar for utfordringene, så bare kom med dem!