Gode samtaler.

Jeg samler på dem. Korte som lange. Alvor og morsomheter. Alle samtaler som gir noe samles på. Ting som kommer frem som er viktig å ta med videre. Det er mange gode samtaler i hverdagen min nå. Med venner, familie, sykepleiere, leger, fysipterapauter og psykolog. Ja også vaske damen på romme her. Noen er triste, noen er morsomme, og flere er alvorlige. Noen gir meg ett spark bak, andre dytter meg forsiktig videre. Alt ettersom hvor jeg befinner meg. Sparking bak er det svært få som kan gjøre nå, men det er noen. Legen får lov å sparke litt innimellom, samt fysioterapauten må gjøre det hver dag.

Rom 176 skal beholde meg her frem til fredag. Fredag kommer fysioterapauten fra kommunen og skal få litt mer opplæring i det vi driver med. Det er fysioterapien som holder meg oppe nå. Enten med ventilering og drenering, eller med trening. Og hjemme må jeg bli bedre til å følge opp på alle deler.

Nå har jeg igjen problemer med å få slimet opp av lungene. Det har gått to dager uten at jeg har fått opp noenting. Selv om vi jobber i 1,5 time for å få til noe, så skjer det alt for lite. Kjenner det i lungene. De blir tette og jeg får mer smerter. I dag startet jeg opp med mer trening for å se hvordan det ville virke. 10 minutter på sykkel, og så mange knebøy som jeg kunne klare. På den 6. måtte jeg ha hjelp til å komme opp.

Nå sitter jeg å hører på Katie Melua på Spotify. Kjempe takknemlig for at noen ordnet det for meg. Tusen takk Tinkerbell ;-) Deilig å ha noe som tar vekk stillheten når man er alene på rom 176..