Da er jeg skrevet ut av sykehuset i dag. Vi er alle enige om at formen helst skulle vært mye bedre. Noen ganger tenker jeg at de helst ville pakke meg inn, for så å ta meg frem når det var ett par lunger klare. Dessverre er det ikke sånn livet er. Jeg vil gjerne ha litt kvalitet mens det går, og de trenger garantert rom 176 til andre pasienter. Tilbringer allerede alt for mye tid der som det er. Sliten er vel bare forbokstaven til hva jeg er. Sånn helt inn til margen sliten. Inne og hjemme kan jeg kjenne at jeg orker bittelitt, men tanken på å skulle bevege meg avgårde frister svært lite. Faktisk ikke i det hele tatt. Allikevel har jeg planlagt to turer avgårde denne uken. Sammen med god støttespiller og trekkende aktivitet burde det la seg gjøre. Jeg skal fortsette å innhalere så mye som jeg kan klare. Apoteket har vært helt fantastiske med å hjelpe med å gjøre det så lettvindt som overhodet mulig. Sånt gjør alt så mye lettere når man skal ha ut medisiner som kanskje ikke er så lette å få ut på blå resept. Smertene i lungene er der selvfølgelig ennå. Det blir symptom behandling på dem nå. Puste godt, eller puste dårlig blir det "vanskelige" valget, jeg vet hva jeg velger. Matlysten er heldigvis ok. Ja takket være kortisonen. Skal sakte men sikkert trappe ned på dosen, og da forsvinner vel matlysten også. Pleier å være sånn.
Tankene rundt det hele er ganske rolige. Vi viste egentlig at det var en nedtur i januar. Dette var bare bekreftelsen for min del. Nå er det bare å fortsette å ta dag for dag. Glede for glede. Det er de små tingene som teller. Plutselig har det gått mere tid enn det man trodde, og tiden har nesten gått fort. Nå håper jeg bare sola fortsetter med sin smelte jobb, og at snøklokkene titter opp langs sol veggen.. Da nærmer det seg vår.
Test
for 8 år siden
4 kommentarer:
Ja, det er viktig å kunne glede seg over de små tingene for både friske og syke. Alle burde vi bli flinkere til det. Når livet har satt oss på prøve, så vet vi at gull og glitter ikke gir livskvalitet. Det er de små og dagligdagse tingene!
Tenker på deg, heier på deg!
Vigdis
Godt å høre at du er hjemme. Det må være godt å ha sitt hjemlige miljø og sine kjære i nærheten.
Klem
Hei Klara!
Jeg leser bloggen din innimellom og har lenge tenkt jeg skulle skrive noen ord til deg, men så tenkte jeg kanskje du syns det er litt rart når fremmede "snoker" i livet ditt. Men så vil jeg så gjerne fortelle deg at du er en inspirasjon! Du får meg til å tenke gjennom hva som er viktig, og hva som ikke er det. Bloggen din gjør det vanskeligere å klage over småting, og lettere å glede seg over selvfølgelige ting.
Jeg har alltid vært for organdonasjon, og setter pris på at du har satt et ansikt på denne saken. Jeg vet at du har overbevist mange. Håper at telefonen du venter på snart kommer. Ønsker deg av hele mitt hjerte alt godt videre!
Takk for kommentarer. Setter pris på dem når de er velformulerte og gjennomtenkte. :)
Nina: Du snoker ikke i mitt liv, jeg gir bare en mulighet til innkikk i en del som tar så alt for stor plass akkurat nå. Og vær du helt sikker på at det er langt fra hele livet mitt, selv om det tar mye plass akkurat nå. :)
Legg inn en kommentar