fredag 5. mars 2010

Se godt ut, men være alvorlig syk.

Jeg ser relativt sunn ut. Litt blek og dratt i ansiktet nå som jeg er så sliten. Men ellers er det lite som tyder på at jeg er alvorlig syk så lenge jeg sitter stille. Helt rolig tusling går også fint. Stort sett så orker jeg bare å sitte helt stille. Lese, skrive, blogge eller kikke rundt på nettet. Stillesittende. Så bruker jeg litt krefter på å ro ett par ganger til dagen, samt noen knebøy når jeg husker på det. Annenhver dag prøver jeg å få meg en tur ut på ett eller annet. Stallen, lunsj med mor eller besøke noen. Hvor jeg ser helt fin ut på utsiden. Hjertet slår sterkt (dog litt fort) og hjernen fungerer for min del veldig godt. Men lungene blir dårligere og dårligere. Fort. Alt for fort. Det ses ikke utenpå, for jeg klarer ikke vise noen hvordan det står til siden jeg ikke klarer å gjøre noe fysisk. I tillegg er jeg bare sliten. Sliten på alle mulige måter. Og de kreftene som er må brukes til det som må gjøres.

Jeg ser frisk ut på utsiden, men innsiden er ikke riktig så frisk. Det kan til tider være en stor utfordring.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Dette tror jeg flere med CF kan kjenne seg igjen i. "Å så godt du er ut", sier de i beste mening, og forventer et "ja, jeg har det strålende", mens man tidligere på dagen følte seg lyseblå i fjeset og tung som en poetetsekk. Skal man slå, eller skal man smile falskt og late som man blir glad for komplimentet? Det blir som regel det siste.


Stor klem, S

Åshild sa...

Enig med S. Dette er typisk for flere av oss med CF. Det er jo fint å slippe å høre " å så dårlig du ser ut", men noen ganger kunne det være bra om folk så bak det ytre utseende. De som kjenner meg ser tilstanden min på øynene, og det funker.,.

Åshild