Bivirkninger og tette lunger.

Egentlig burde jeg sove for lenge siden. Merker at det er en liten trend at jeg skriver innlegg på nattestid når jeg er på sykehus. Vanligvis er det fordi jeg ikke får sove av ymse grunner, men ikke nå. Eller det er jo litt det også da. Veneporten er veldig treg. Så medisinen som egentlig skal gå inn på 1 time bruker 2,5 time... Det er ikke så bra. Kveldene blir derfor veldig sene, man begynner å se en film osv..

Denne gangen har jeg reagert på meronemen igjen. I går kveld klarte jeg ikke lyne ned en glidlås på jakka, eller ta av sokkene selv. Det var ganske vondt å være meg. Dessuten trodde jeg ikke jeg skulle reagere så fort, så det tok litt tid før jeg innså at den halvdøsige tillstanden jeg gikk inn i skyldtes smerter.. I dag har jeg vært veldig sliten og orket lite utenom fysio. Dessuten er slimet i lungene blitt seigt og stygt. Og nå i løpet av dagen er jeg blitt ennå dårligere. Har sånn hul tom hoste, og vet da av erfaring at slimet har trekt seg langt ut i lungene. Der får jeg vanligvis ikke tak i det, så det blir spennende å se hvordan det blir i morgen med nye fysio teknikker og innhalasjoner.

I morgen får jeg en del besøk. Både lunsj besøk (med sjokoladeting :D) og middagsbesøk (med Dinner mat). Det blir veldig trivelig tenke jeg. Så får de bare overleve at jeg ligger som ett slakt i senga. Selv om jeg ikke har orket så mye i dag, så tvinger jeg meg selv til å ta en gåtur til dagen. I dag gikk turen til bokhandelen (nærmeste nabo her). Trodde det bare skulle være en sånn bitteliten en, men det var egentlig ganske godt utvalg. Tips fra besøkende var å skaffe meg noe veldig lettlest noe nå som jeg var sliten. Lydig som jeg er fant jeg en ungdoms roman som helt sikkert inneholder forelskelse, vampyrer og spenning. Ganske sikker på at det er en pløy gjennom bok, noe som sikkert passer bra nå. Dessuten er det veldig greit å lese noe som ikke er virkelig nå. Fantasy og eventyr er fine greier nå. Virklighet har jeg mer enn nok av her jeg er nå.

Sammen med CF legen skal jeg være med å bestemme tid jeg vil overflyttes til Kristiansand. På en måte har jeg lyst til å rope ut at jeg vil hjem med en gang. Samtidig så håper jeg at fysioterapi her kan hjelpe meg sånn at ikke infeksjonen blir verre enn det den er nå. Orker ikke flere runder av det jeg har hatt tidligere i år. Samtidig er jeg nå litt pessimistisk med tanke på hvordan tingene utvikler seg nå. Håper jeg tar feil. Hvis ikke kan det fort bli til at jeg blir her inne lenge.

Jeg savner mannen, mamma, pappa og søsknene mine. Samt nærmeste venner. Og ikke minst de to krapylene av 1,5 meter dachs. Heldigvis har jeg noe familie her som stiller opp 100%, samt nettvenner som dukker opp her og der. Det gjør det hele litt lettere. Telefon regninga kommer til å bli rimlig høy etter dette her, men det gjør ingen ting. Mye bedre enn å la hver å ringe tenker jeg nå.

Nei nå har jeg begynt å bable på bloggen her også. Typisk meg når det blir litt utpå kvelden. Mannen sover og jeg stiller all verdens spørsmål. Helt håpløs. Alt for å ikke være alene med tankene. Men nå går det ganske greit. Å være alene med tankene altså. De surrer rundt inni der, men de holder seg stort sett utenfor rekkevidde. Deilig. Nå er fingrene blitt helt røde av skrivingen. Det er Meronemen som har begynt å gi "effekt". Så skrivingen må avsluttes. Eller bablingen.. ;)