Får bare ikke sove.

Strengt tatt burde jeg vel prøve å lese en kjedelig bok, men tviler på det nytter. Har laget meg en kopp kakao, det pleier å hjelpe noe.

Tankene tar så mye plass, og jeg klarer ikke å legge dem bort i kveld. Noen kvelder bare er det sånn. Så prøver jeg å spenne av, puste riktig, spenne mer av og få tankene litt på plass. Så kommer jeg til det punktet hvor jeg innser at jeg ikke kan avspenningen godt nok, eller at tankene tar så mye plass at det ikke er rom for å slappe av.

Hva tenker jeg så på? Alt fra at det gjør for vondt å ligge på "flat mark" til at jeg lurer på hvorfor noen sier ja eller nei til organdonasjon. Så blir jeg takknemmelig fordi noen sier ja til organdonasjon og fortsetter å gi meg videre håp. I kveld har jeg tenkt mye på politikk og journulastikk. Overskrifter og virkninger av statestikker i media. Så hopper tankene videre til hund og hundeutstilling og om mannen er klar for dette. Skal jeg være med, eller holde meg hjemme. Rullestol eller satse på at en klappstol holder uten at det blir for mye gåing.

Hvordan organisere "alt" mens jeg ligger 2-3 månder på Rikshospitalet etter en transplantasjon, og hvordan organisere "alt" når jeg kommer hjem. Får jeg den infeksjonen som de frykter så veldig, eller glir jeg bare "rett gjennom". Hvordan vil nærmeste familie håndtere presset, og vil de nå få gitt beskjeder til de rette personene. Ringer telefonen inne ved senga nå som jeg sitter på kjøkkenet? Eller vil det gå lang tid før telefonen ringer.

På lørdag var jeg ute å kjørte med Trico. Alt sammen minnet så veldig om hvordan det hele var for ett år siden. Bortesett fra en hel rekke ting. Jeg var ikke i stand til å klargjøre hesten selv, jeg var ikke i stand til å spenne hesten for vogna selv, jeg var knapt i stand til å sitte på kuskesetet å kjøre hesten tre runder på ridebanen selv, jeg var ikke i stand til å ta meg av hesten etterpå, og jeg var helt utmattet når jeg kom hjem. Ja faktisk så sov jeg to timer på sofaen etterpå. Det er ett godt stykke fra å klare nesten alt selv inkludert 1 times kjøring til nå å knapt gjøre noenting selv og bare kjøre 15 minutter. Kreftene svinner henn. Det er tøft når man får sånne klare målemerker på ting. De litt mer vage tingene kommer så gradvis. Mens dette var veldig nedslående. Men om jeg kommer til å gjøre det igjen? Jepp. Byr sjangsen seg så vil jeg svært gjerne sitte bakpå bukken med tømmene i hånda igjen. Veldig veldig gjerne. Det er gull verdt for kropp og sjel.

Jeg har begynt å lese på "Lucifers evagelium" av Tom Egeland. Tror den er god. Usikker på om jeg har lest noe fra denne forfatteren/journalisten før, men jeg tror det vil fenge. Virker til å være i helt min gate av bøker. Ellers holdt jeg på å gå amok på bokkilden.no i dag. Like greit at visakortet ikke var i denne etasjen. Skal vente ett par uker til med å gå amok der. Er ett par bøker som ikke var kommet inn ennå. Så er det også ett par storfilmer jeg vil kjøpe meg. "Gladiatoren" står ganske høyt i kurs, samt ett par andre som jeg bare må finne først.

Håper det er overskudd til at jeg kan ta en kjøretur i morgen. Skulle så gjerne vært en tur til byen for å ordnet utstillingsbånd til hundene, samt få skrevet på den siste vaksinasjonen som ble tatt for leeenge siden. De er kjempeviktige å ha i orden. I tillegg må jeg ha noe flåttbekjempnings middel før vi reiser opp på hytta. Heldivis har vi ikke plukket noe på de ennå. Flått er ekle kryp.

Nå tror jeg at rablingen er over for denne gang. Koppen med kakao er tom og jeg kan ta med meg Egeland inn på senga for å se om det hjelper litt. Har klart å få i meg noe mat i dag, og vært relativt flink på drikkefronten. Så jeg burde ikke være der at jeg ikke sover i det hele tatt. Noe sier meg at jeg kanskje vil sove lenge i morgen.. Hvertfall litt.

Nå håper jeg hosten vil gi meg litt fred noen timer. Litt mer enn 4 timers søvn ville vært godt akkurat nå. Birro har seg en nattrunde utenfor, men nå må han også snart finne roen. Vi er nok to rastløse sjeler i dag, ikke til å komme bortfra det.

God natt dere.