Vondt vil ikke vondt fordrive.

Det er vanskelig å vite hvor mye vondt man skal tåle. Eller hva som er vondt eller ikke. Det er jo bare meg som kan kjenne hva signaler min kropp gir og hvordan jeg kan takle dem. De siste to ukene gjorde det helt klart for meg at grensen er nådd. Skulle jeg ha sjangs til å fungere øyeblikk av dagen, nyttet det ikke at jeg lenger skal gå rund å ha det vondt 90% av tiden. Faktisk må det nå være sånn at jeg er smertefri 90% av tiden.

Om dette er ett vanlig problem hos personer som står på venteliste for nye lunger aner jeg ikke. Sansynligvis er det veldig store variasjoner. Mitt store problem er jo at jeg går rundt med en stor kronisk infeksjon i lungene hele tiden. En evigvarende lungebetennelse på en måte. Alle som har prøvet en dobbeltsidig sånnen kan nok skrive under på at det ikke fåregår helt stille for seg (ja med mindre det er en stille lungebetennelse da (skikkelig skikkelig dårlig humor)). Uansett er det ingen stille lungebetennelse hos meg, men heller en som spiller på stortromme, tuba, sur fiolin og symbaler i total disharmoni. Altså rimlig høylydt. (For dere som ikke er inni dette med musikk men heller driver med sport, så kan jeg jo hentyde til visse horn i Afrika som har fått så mye oppmerksomhet i det siste.). For hestefolket måtte ulyden kunne sammenliknes med fire smeder som står å hamrer på hver sin jernsko i ett sett. Alle andre får åpne opp vinduet i en tunell på motorvei i rushen. (Nå har jeg vel dekket alle områder?).. Båtfolk? Måkeskrik uten stans under fôringstid.

Lenge har jeg hørt på ulyden og puttet på litt ørepropper her og der og innimellom. Det duger ikke lenger. Jeg er rett og slett for sliten til å orke å ha ubehag eller være ukomfortabel. Har sikkert nådd punktet for lenge siden, men det er først nå jeg har skjønt det. Derfor blir bilen stående fra nå av. Ikke det at jeg har orket å bruke den, men friheten har hvertfall vært der. Nå må jeg enten gå (haha), kjøre rullestol, eller bli kjørt av andre for å fraktes ut av Finsland (hvor det forøvrig går SVÆRT lite buss). Allikevel satser jeg på at det kanskje muligens skal bli flere anledninger til å orke å reise ut av Finsland.

Det vil nok ta noen dager før jeg finner ut av hvordan dette vil fungere. Forhåpentligvis vil det gi meg noen flotte uker på hytta hvor jeg kan sette bilturer og båtturer på lista. Ja med annen sjofør vel og merke ;)