mandag 28. april 2008

Når motet svikter.

I dag er en sånn type dag hvor motet svikter en smule. Været er trist. Leddene er røde, hovne og vonde. Sovet dårlig i natt (dvs mindre enn 4 timers søvn). Ingen tur i stallen. Dårlig matlyst. Vondt i hodet osv.

Man blir sliten bare av å tenke på å gjøre noe. Sove får man ikke. Tankene spinner rundt i virvelvind liknende fart.

Hva gjør man?

Selv tar jeg for meg sak etter sak og ser om det er noe jeg kan gjøre noe med.

Været kan jeg ikke gjøre noe med. Det er som det er. En eller annen gang etter regnet kommer solen. For å få en positiv vinkling på det, så tenker jeg på de som ville blitt glade for alt regnet.

De vonde leddene er det verre med. Jeg kunne økt på dosen med kortison og satset på at det tok betennelsen og smerten. Kortison igjen gjør at jeg får sove ennå mindre. Samt alle andre bivirkeninger. Her har jeg ett valg. Akkurat i dag velger jeg å se det ann til i morra, blir det bedre så er det bra. Blir det verre, har jeg alltid kortisonen.

Søvnen er som den er. Jeg kan passe på å få en god søvn den natten som kommer. Enten ved hjelp av søvnteknikker og avspennings øvelser. Og hjelper ikke det, så har man da sånne små piller som kan hjelpe til litt. Jeg foretrekker å klare det å egenhånd. Søvnen blir bedre av det.

Turen i stallen kunne jeg hatt. Det er valgfritt. I dag hadde den nok kostet mer enn det den hadde vært verd, så jeg velger å være hjemme. Mitt valg. Kanskje ikke førstevalget. Fremdeles mitt valg.

Lukk opp kjøleskapet å se hva man har lyst på! Kanskje det er noe som kunne friste? Pass på å alltid ha en sikker vinner i skuffen (for min del en pakke nudler). På ett eller annet tidspunkt må man få lyst på noe. Om det så bare er nudler...

På sånne dager som dette kjeder man seg gjerne lett. Bli medlem av ett forum eller fler, og pass på å skrive noen innlegg. Klarer man ikke skrive innlegg med noe vettugd i, så skriv noen uten vett. GJØR NOE! Ikke bare sitt der å kop. Plutselig skjer det at man gjør noe nyttig..

Se der, selv om motet svikter i dag så klarer jeg å snu det ørlite granne til at det er mine valg.. Bare ikke si høyt at det kanskje ikke er det jeg ville valgt hvis jeg var helt fri til å velge...

Så der hvor elegant og fint jeg ignorerte hodepinen? Det er det man gjør med sånne ting;)

4 kommentarer:

Anonym sa...

Genialt innlegg! Å

Anonym sa...

Sikringskost og en bedre følelse.
Å ha noe sikringskost er noe man bare er nødt til å ha. Selv hadde jeg nesten alltid Ritzkjeks og røykelaks i kjøleskapet. Jeg har konsumert mer av dette enn de fleste. Men det er lenge siden sist nå.
At du skriver ned frustrasjonen din hjelper, tror jeg. For min del var skriving min beste terapi. Og om jeg leser dine siste linjer riktig, så har du det bedre etter bare å ha skrevet dette, eller?

Annika sa...

Du sluttar aldri å imponere meg, Klara! Utruleg bra innlegg, som fekk meg til å tenke:) Takk for det! Om du tek turen innom bloggen min no, finn du bilde av deg, bl.a.

Tenkte maile deg bilda også, om eg får epostadressa di.

Klara sa...

Skriving er helt genialt. Det løser ingenting, men gjør det lettere å bære. Man føle liksom at man har delt det med noen. Som alle vet; deler man noe tungt, blir det letter å bære..

Skal inn å kikke Annika:-)