torsdag 14. august 2008

Jaja.

Veneporten har de ikke fått gang på. Den er tett. I morra skal de (igjen) åpne opp å se på det, eventuelt bytte den ut.

Jeg er litt mer sliten i dag. Men ennå ikke typisk infeksjons utmattet. Crp er ikke veldig høy, men det har den ikke vært de siste infeskjonene hos meg. Legen sa at ved langtkommende CF kunne det til slutt bli sånn at CRP måling ikke var det man så etter ved infeksjoner, den steg ikke på samme måte som hos friske mennesker. Veldig inndividuelt vist nok.

I natt måtte jeg ty til O2. Når man puster som om man er deltager i en OL lek, men ligger i senga, ja da er det ikke rart man blir sliten. O2 en gjorde at jeg sov godt hele natta bortsett fra når de våknet meg for å prøve å få gang i veneporten igjen. Det går greit så lenge jeg sitter oppe, og det er ikke noe problem med O2 metningen. Den er fin. Jeg puster vel bare hardere for å holde den fin.

Har fått litt "kjeft" fordi jeg er gått ned i vekt. Ikke mitt ønske altså, men sånn er et vel bare. Matlyste er på bånd. Håper den stige litt nå som jeg får mer kortison. Mulig dosen med kortison må økes litt på heltid? Diskusjonstema med legen når han er tilbake igjen.

Det kan se ut som om jeg reagerer på den nye antibiotikaen også. Tasocin (?) heter den. Det er egentlig to antibiotiker som er blandet sammen til 1. Jeg får den sammen med Nebcina. Det er tatt dyrkningsprøver, men det tar litt tid å få svar på dem. Enn så lenge er det best å medisinere mot "alt". Eller som i mitt tilfelle; velge antibiotika som man vet har en effekt. Ikke bare gå på de som er standard for lungebetennelse behandling.

Når en person som har 30% i lungekapasitet får lungebetennelse, da sier det kanskje seg selv at det er litt mer alvorlig enn når en frisk person får lungebetennelse. Jeg vet ikke om noen som er så syke som når de har lungebetennelse. Siden jeg ikke er fysisk syk med tanke på feber og utmattethet, så lurer jeg på om ikke jeg lurer meg selv til å tro at dette ikke er så farlig som det egentlig er. Jeg et ærlig talt ikke. Når jeg er syk, så synes jeg det er utrolig vanskelig å si noe om hvor syk jeg er. Jeg kan jo bare måle etter mine egne forutsteninger. Egentlig så er jeg vel virkelig virkelig kjempesyk, men jeg klarer allikevel ikke å se det. Montro hvorfor det er sånn?

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg tipper på¨et svar:

Viss du virkelig skal følelsesmessig ta inn over deg at du kan være kjempekjempealvorlig syk så vil du antakelig bryte helt sammen av angst. For å beskytte deg for et sammenbrudd setter kroppens fantastiske beskyttelesesmekanisme inn; forsvarsverket. Et forsvar som hjelper til så ting blir tatt inn i passe porsjoner så ikke psyken kollapser.Altså er det en positiv kvalitet og styrke at du klarer å holde dette litt på avstand med å "lure deg selv" til å tenke at du ikke er så syk siden du ikke føler deg så kjempealvorlig syk.

Jeg tror ikke det gjør noe om du ikke får den panikken. Den tjener ikke til noe godt likevel. Men får du den så skjønner jeg det meget meget godt! Dette er kjempetøft, Klara.

Alle varme godbedringstanker til deg. Å

Klara sa...

Å: Du er som vanlig til stor støtte og med god visdom. Takker!