Det er så vanskelig. Rett og slett skikkelig vanskelig.
Man føler man står helt alene, og at avgjørelser må tas på egenhånd. Avgjørelser som er vanskelige.
Hvor mye ville du kjempet for en forlengelse av ditt eget liv?
Hvor mye er du villig til å risikere?
Vanskelig.
Jeg gikk fem på
for 9 år siden
4 kommentarer:
Så lenge det finnes krefter å sloss med og mot til å risikere syns jeg du ikke skal gi opp eller legge inn årene. Ensomheten med å ta avgjørelser helt alene skjønner jeg. Men vit at vi er noen her som ønsker å støtte deg så langt det overhodet er mulig, noen som vil gå veien sammen med deg. Iallefall ved siden av deg. Å
Takk Å. Det varmer å høre på en ellers ganske mørk dag. *smiler skjevt*
Selv når kreftene er slutt, og man føler at man har mistet troen, så er det en liten vilje til kamp igjen...det er verdt å kjempe for er det ikke? Å forstå hva du strever med er utenfor min rekkevidde, å ta innover meg konsekvensen av valgene du må gjøre, hver dag...om du skal orke dette, eller dette er fjernt nok. Jeg kan ikke forstå, men jeg kan si at jeg tror på deg, og tror du kjemper så lenge du har krefter, og enda litt til. At du kommer til å stå på så lenge det er mulig, og enda litt lenger for både deg selv og alle som er glad i deg...fordi du er den du er Klara, og fordi ingen sykdom eller mangelen på sykdom kan endre på det.
Guro
Takk Guro. Tusen takk *rørt*..
Legg inn en kommentar