lørdag 16. august 2008

Gode venner.

Når man kan ringe til noen halv to om natta bare for å få litt trøst og oppmuntrende ord og den noen kan klare å gi av seg selv. Ja da har man ikke mye å si til takk. Annet enn takk.
Takk Katrine!

Når noen stiller opp me ipod og lydbøker i fleng, fordi noen synes jeg trenger å få tankeadspredelse. Ja da er man priviligert.
Takk Hanne!

Dere er helt fantastiske. Selv når dere bare sitter å er stille sammen med meg. Det er kanskje det som gjør det så fantastisk.

Ingen kommentarer: