søndag 1. februar 2009

Hva er det som sliter meg ut?

Trico og Klara in action!!!

Dette har jeg nå drevet med 3 dager på rad. Måtte bare over en bøyg om det å kjøre inne (redd for å kræsje i veggen må dere skjønne). Og da jeg først kom over bøygen var jeg ikke til å stoppe. Kanskje ikke helt rart jeg sitter med feber og lungeblødning nå i kveld? Om det er verdt det? Så absolutt!!! Skal ta det litt rolig i morgen og mandag da. Prøve hvertfall. Hvem kan vel se at den jenta som sitter der å sammarbeider med sin bestevenn på over 400 kg er veldig veldig syk? Jeg lar meg lure rett som det er. Og godt er det!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Det er godt å lure seg selv av og til. Så får det heller koste litt etterpå. Sjelen trenger jo litt fri - frihet til å føle glede og mestring :-)


Klem fra meg

S

Anonym sa...

Kære Klara.

Hvor er det bare dejligt at se hvor godt i arbejder sammen. Og garanteret rigtig god terapi.

Knus Astrid, Danmark

Annika sa...

Så flott å sjå samspelet mellom dokke også i vogna!!

Takk for kosleg helsing på bloggen min. Det er herleg å få kjøre no ja:)