søndag 24. januar 2010

Fortvilet.

Jeg ser ut av vinduet. Det snør. I dag snør det stille og rolig. Forrige dagen snødde det vilt og med vindkast alle veier. Sånn som snøværet er inni meg vilt og uten feste noen steder. Stort sett klarer jeg å holde det hele inni meg, for jeg vil ikke kjenne på følelsen uten på. Det er aldri godt med en snøstor utenpå en allerede ristet kropp. Og jeg vil ikke! Jeg vil ikke!

Det er fullstendig kaos på innsiden. Ingen løsning som dukker opp fra ingensteder. Ingen kan hjelpe meg med det som er der. Bare være der er ikke så bare. Ikke for meg. Kanskje for deg.

Nå landet ett snøøfnugg på vinduet mitt. Minnet meg på at stormen ute stilnet. De pleier det. Jeg håper min storm også stilner snart.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære Klara!
Kjenner fortvilelsen din mellom linjene som en knute i magen. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Men jeg tenker på deg. Hver dag.
Jeg ønsker deg en dag uten slimete lunger, en dag uten tung pust, en dag med en følelse av velvære og styrke, en dag med familien der du kan delta aktivt uten å føle deg sliten, en dag med Trico.. Ikke i vognen men på tur i skogen. Kjenne vinden i håret, solen som varmer mot kindene. Lyden av hover mot skogstien og knirkene i læret fra salen. Og en fantastisk duft av hest, vår og en ny sommer!
Det er lov å synke ned i fortvilelsen, lov å la verden seile sin egen sjø.. Men så er det på tide igjen å løfte blikket for å speide etter nye muligheter..
Har du lagt merke til hvor vakket det er etter en storm har passert. Som om naturen har blitt rensket opp.
Til å være uten ord, så ble dette ganske langt! Sender deg gode tanker i kveldsmørket :)

KLem Lisa (ukjent)

Åshild sa...

Innelukket. Innestengt. Inne i seg i ufrivillighet. Inne i seg i innestengthet. Vondt. Jeg føler med deg. Noen ganger finnes ingen løsning. Noen ganger finnes bare å være. Å være, vondt. Jeg vet.

Det håpet jeg ser er venteliste. Nye lunger som skal dukke opp i perfekt match til deg. Snart. Veldig snart. Jeg håper for deg. Håper veldig for deg.

Åshild