Til tross.

Til tross for 3 uker på intravenøs antibiotika har jeg nå fått en dobbeltsidig lungebetennelse. Det er vel noe av det siste jeg kunne trenge akkurat nå. Det hele startet jo ut med en enkel staflykokk infeksjon som relativt lett lot seg slå ut. Så ble jeg sakte men sikkert dårligere av Burkholderiaen. Så fikk vi endelig kommet over på riktig antibiotika for en ukes tid siden, og ting gikk rette veien. På fredag var jeg så god i formen at jeg så for meg å avslutte behandlingen hjemme... Og CRP var på 2 eller mindre dagene før fredag...
Så våknet jeg opp søndag morgen og var ikke noe god i slaget. Faktisk ganske så dårlig. Kom meg litt utover dagen, men sov mye. Var hjemme en tur på kvelden. I dag våknet jeg opp litt bedre i formen, men elendig i pusten. Og jeg hoster som en gammel mann. Blodprøver viste at jeg er godt inne i en infeksjon, og ett CT bekreftet lungebetennelses foradringer i både høyre og venstre side. Det til tross for at jeg har stått på beste antibiotiken mot disse bakteriene i en god uke. Kjipt.

Nå får jeg ikke lov å gjøre noe som helst annet enn å bli frisk. (haha). Det er satt inn ennå mer med tanke på lungedrenasje, for det som er der MÅ opp. Det blir også sendt prøver av bakteriene til Sverige for å sjekke hvordan de forandrer seg. Jeg håper virkelig VIRKELIG ikke at de finner det vi frykter mest av alt; bakterier som forårsaker en nekrotiserende lungebetennelse. Det vil i så fall være veldig dårlig nytt.

Nå er jeg hjemme hos mor for å få god mat og underholdning av mine to små hunder. De er fantastiske gledesspredere. Og gledesspredere er det jeg trenger nå. Det rare er at jeg føler meg egentlig veldig oppegående. Det er litt skummelt.