Glimrende prestasjoner i gang trasking.. NOT!

Nå vil jeg egentlig bare grine og hyle en hel masse. Ble så utrolig skuffet over hva kroppen orker, og hvor grensene på hva lungene kan klare akkurat nå. *grine*

I dag skulle jeg ha en innedag på sykehuset. Fikk litt feber av fartingen i går, så derfor er det greit å ta det rolig en dag.. Så viser det seg at formen kjennes ørlite granne bedre ut her jeg sitter i senga, og utover ettermiddagen får jeg veldig lyst på chips.. Da finner jeg ut at en trasketur ut til kiosken vil være passende mosjon i dag. Vel, tanken var god den... I min ivrighet tenkte jeg ikke over at o2 flaska kunne vært grei å ha med, men samtidig spørs det egentlig om det hadde hatt noe å si.. Vel fremme i kiosken får jeg mine Prigles og sur sild, og skal bare sitte litt før jeg trasker tilbake der jeg kom fra. Og sittingen vedvarer og vedvarer. Tilslutt så innser jeg at det er ingen sjangs i verden på at jeg kan klare å traske meg tilbake på egenhånd. Pulsen er sikkert over 140, værken for vært inn og ut pust er altoppslukende. Og "lykkelig" kan jeg ringe inn til sengeposten å be de komme med en rullestol. Hvilken nedtur, hvilken nedtur.

Nå sitter jeg å slikker mine sår over å ikke være i så god form som jeg håpet akkurat nå. Har vært 2 uker på sykehus nå, og først i dag har det vært en liten bedring. Og alle som leser dette kan jo skjønne hvor god jeg har blitt.. Lurer på hvor tid jeg kommer hjem.