Bacon til nattmat.

Som forventet går det ikke helt min vei nå. Tross alt har det gått mer enn 14 dager siden jeg såvidt ble skrevet ut fra sykehuset (ironi). Legen var ikke en gang overrasket når jeg ringte. Nedtur. Orket nesten ikke ta opp forrige innleggelse og det som skjedde da. Orker ikke tanken på en sånn runde til. Egentlig klarer jeg ikke tanken på nye 14 dager på sykehuset så snart, og jeg prøver å dytte det langt langt unna. Dessverre er ikke lungene mine helt enige i den avgjørelsen. Høyre lunge har murret jevnt og trutt siden jeg ble skrevet ut, mens venstre nesten har vært ok. Frem til helgen. Høyre murrer litt høyere, mens venstre omtrent går i krampe med jevne mellomrom. Ikke plaura smerter og ikke muskel smerter, bare sånn at den ikke riktig vil puste med meg. Og når jeg prøver å fylle den helt opp med luft, ja da dytter den alt sammen bare ut igjen før det har kommet helt ned. Det fører til at jeg puster mindre og mindre og mindre. Og ikke minst fortere.

Det mest kjedelige er egentlig at det skjer så fort. Jeg kan være helt ok den ene dagen, for så å være helt satt ut den neste. Ja i tillegg til den evige frysinga. Tror definitivt jeg fyrer alle ut av huset her. Ja selv hundene må ut å "bade" i snøen med jevne mellomrom. Her er tempraturen lagt opp til å gjøre lite, mindre og ingenting.

Trasig. Men skal uansett prøve å avvente ting noen dager til. Den åpne returen er der uansett, og mandag er rommet klart hvis nedturen fortsetter og ennå er hjemme til da. Skulle det mot all forventning snu, ja da er det ingen som blir lei seg av den grunn. ;)