For mye frisk luft?

Eller bare som forventet?
For ett par dager siden begynte jeg å kjenne at nedturen var på vei inn. Litt tettere i pusten, sover litt dårligere, mindre matlyst. Tror kanksje det ble litt for mye mosjon den dagen Trico lokket meg rundt hele beitet fordi han ikke ville ha på dekken igjen (hvem kan klandre han i det flotte været vi har hatt her) kombinert med veldig skiftende tempraturer. Det går så alt for fort når nedturen først begynner å rase uttfor. Så nå blir det bare å ta kontakt med sykehuset å lage en plan. Regner med å kunne drøye noen behandling en 1-2 uker til, men det er jo aldri godt å vite. Like dramatisk som sist gang blir det nok neppe uansett. Skal litt til for å slå den tror jeg.

Nå skal det leses ett par kapitler av "Iskaldt bedrag" av Dan Brown, så blir det å køye hele natten til i morgen. :)