Forventninger.

Forventninger kan være så mye. Til seg selv, til omverden, til andre, til normalen og mye mye mer.

De siste måndene har jeg brukt mye tid på å skru ned forventningene til meg selv ennå lavere ned enn det de har vært. Det har vært en langsom prossess denne gangen. Dere som har fulgt meg her på bloggen har jo selv sett hvor mye tid jeg har tilbragt på sykehuset. Og tiden hjemme har ikke akkurat vært fylt med overskudd og masse energi. Allikevel har jeg hatt veldig store forventninger til hva jeg skulle klare og gjøre. Det førte til masse dårlig samvittighet og usikkerhet. Etter nå å ha gått flere runder med meg selv på hvor grensene skal gå henne har jeg senket de ennå ett hakk. Det gjorde jeg i løpet av den uka her. Og jammen meg har ikke det igjen ført til at jeg har det bedre med meg selv.

Det blir til at jeg prøver å dytte neste runde med infeksjon og kur så langt bort som overhodet mulig. Vil det gå med mer enn en måned hvis jeg tar det veldig med ro? Vi får se vi får se.

Jeg gleder meg til våren og varmere tider.