Lite som skjer.

Det er ille når den største hendelsen til dagen er at bilen er død i garasjen. Det har den vært siden sist jeg brukte den for en uke siden, og det sier igjen noe om hvor lite som skjer. Men den døde bilen ble oppdaget da jeg plutselig fikk en enorm trang til å se til Trico. Og jammen fikk han en god runde med børster og det som er. It made my day.

Så kanskje var ikke hendelsen med bilen den største alikevel. Men en myk mule som nappet meg vennlig i armen da ynglingskløstedet fikk en skikkelig runde. Eller tigging med å dytte øret oppi hendene sånn at jeg kan massere inni det. Eller undersøkelser om det var noe godt på menyen når bena ble sjekket. Eller rett og slett bare følelsen av pels som faller av i dotter og lover at våren snart er her...