Villhunder og klesvask.

Hundene er i ekstase over å ha meg hjemme!! Fotfølger og skal helst leke oppå meg. Og ingenting skal gjøres på egenhånd. Turbo ligger trofast ved mine ben selv når Birro "stjeler" benet hans. Det er ingen tvil om hvor glade de er for å ha meg hjemme. Og hvilken gjensidig glede!!

I mitt tusletempo går jeg gjennom ting som har ligget så alt for lenge. Litt klesvask av type kaliber som trenger litt særbehandling og sakte men sikkert pakker jeg ut av den baggen som trofast har vært med meg frem og tilbake til sykehuset uten å omtrent vært pakket utav.

Plaurasmertene kommer sakte sigende på, men jeg tar det såpass med ro at de ikke tirres. Også gleder jeg meg bare over å kunne gjøre småværdagslige ting her hjemme for i dag.

Så pakker vi igjen noen saker før vi drar mot målet som har vært de siste ukene; noen fredfulle (?) dager på hytta sammen med (hold dere fast): Svigermor, svigerfar, svoger og svigerinne med deres to herlige jenter på 1 og 3 år, svoger og svigerinne med en gris og en elghundvalp, nok en svoger, og en svoger til. Og til slutt mannen og jeg og våres to hunder... Glemte jeg nå å ta med Dolly? Dolly er svigerfars hund... Sa jeg stille og rolig? Underholdning blir det hvertfall i massevis. Og heldigvis har jeg den evnen at jeg kan lene meg godt tilbake i en god stol med en god bok og bare la ting skje rundt meg. Og sovner jeg, ja da sovner jeg. Og når jeg orker er det noen der hele tiden. Stort som smått. :D