Andre bestemmer.

I dag har jeg overlatt "makta" til legene om hva som skal gjøres. Orker ikke ta avgjørelser, og de gjør det sikkert like bra om ikke bedre. O2 metningen har gått litt ned. Grapset i lungene blir bare seigere og styggere i fargen. Formen er sånn at det er helt ok å bare se på tv. Litt ensomt innimellom, men det er jeg vant til. Det er ensomt å ligge på sykehus. Hvertfall når man ligger på isolat. Har startet opp med prednison i dag for å se om det kan være med å hjelpe på bihulene og lungene. Demper betennelses tilstander den. Ganske morsomt egentlig, for Lyrica gjør meg litt sløv og avstumpet, mens prednisonen gjør meg høy og ekstra følsom... Kanskje de utjevner hverandre i siste ende, når kroppen bare klarer å samle alt sammen. Nok en ernæringsfysiolog var innom i dag. Så nå skal det prøves på nytt mer drikker. Positiv innstilling søkes. Heldigvis får jeg matlyst av prednisonen. Det er verre når jeg er hjemme.