Jeg har kjempet for å lære å ha en kronisk sykdom.
Jeg har kjempet for å forstå det.
Jeg har kjempet for å få behandlet ting "rundt".
Jeg har kjempet med egne følelse.
Jeg har kjempet mot trygdenorge.
Jeg har kjempet mot kommunenorge.
Men i min kamp så har alltid legene mine stått meg i ryggen. De har kjempet kampene med meg. Og gjort kampene lettere å vinne. Og i min voksne del av livet har jeg aldri kjempet mot legene her hjemme. Tvert imot.
Legen min er det ikke så ofte jeg treffer. Kanskje 1-2 ganger i halvåret.. Men snakke med han, det gjør jeg både titt og ofte. I dårlige perioder gjerne ukentlig. I bedre perioder annen hver uke. Går det for lang tid siden vi har snakket sammen, kan han godt finne på å ringe selv. Og jeg får stadig høre at jeg også må ringe når jeg har det bra. Han synes det er godt å høre at jeg også har fine perioder.
I dag var det vel 3-4 uker siden sist vi snakket sammen.
Det var sannelig på tide jeg tok en telefon. En infeksjon sier du? Tja, skal vi prøve sånn eller sånn nå? Hvordan kjennes det ut? Virker den eller den antibiotikaen? Sist kur var virkelig en fulltreffer! Prøvd den nye medisinen i påska? Så bra at du har hatt en fin periode. Det var godt å høre.
Sånn høres gjerne en samtale ut, med svar selvfølgelig. Og etter å ha avtalt videre behandling, blir vi enige om å snakkes til uka hvis alt går bra. Går ting dårlig, så snakkes vi på fredag..
Jeg er så priviligert. Så heldig. Og så utrolig lettet over at ting er så lettvindt. At jeg bare kan ta en telefon så ordner det meste seg. Er jeg skikkelig dårlig, så kan jeg be om en seng på sykehuset og de plikter å ha en til meg. Åpne retur heter det. Jeg tar bare en telefon... Det er vel ingen overraskelse at det er legen min som også har ordnet dette....
Det som er ennå bedre; hvis min lege er borte, så er det alltid en annen lege på huset som kjenner meg. Eller kan finne meg frem i journalen. Og det er aldri noe problem.
Tusen tusen takk legen min, og lunge sengepost, lunge poliklinikk, lunge dagsenter på Sørlandets sykehus Kristiansand. De er bare helt unike!
Jeg gikk fem på
for 9 år siden
6 kommentarer:
Det er bra at noen av og til sier Takk for hjelpen!. Mange av oss hadde ikke vært her uten slik hjelp.
Bra gjort.
jeg kjenner deg ikke, men må inn å lese bloggen din hver dag. du skriver utrolig bra, flere ganger jeg har blitt både rørt og bergtatt når jeg har lest innleggene dine.. i den sammenheng lurer jeg på om du ikke har vurdert å skrive bok?
jeg må bare si at jeg beundrer deg for ditt mot og evnen til å se det positive i hverdagen. de er heldige de som kjenner deg :) driver selv med hest så jeg skjønner veldig godt at du blir sengeliggende 2 dager for å være med trico noen timer hehe. stå på!
Rune:
Det er helt riktig. Det hadde vært mange som ikke hadde vært her hvis det ikke hadde vært for hjelpen man fikk. Jeg kunne faktisk vært en av dem..
Anonym:
Jeg blir gjerne sengeliggende i flere dager bare for å være med Trico. Han er en av mine største gleder i hverdagen.
Kanskje det ligger en bok ett sted inni her. Hvem vet...
Jeg prøver meg igjen;
er det mulig å klone disse helsemenneskene dine?
Å
Å:
Ja det hadde vært kjempebra hvis det gikk ann!
Kloning hadde vært genialt. Vi skulle fått helsemenneskene dine på blå resept, til uthenting akkurat når vi har behov for dem.
Musktérjenta
Legg inn en kommentar