Jeg ønsker så mye.

Jeg har så mange ønsker og mål jeg vil oppnå.

Ting jeg ikke føler jeg kan begynne på fordi jeg ikke vil bli ferdig...

I helga har jeg selvfølgelig gjort alt for mye. Fryst alt for mye. Ikke tatt vare på meg selv. Satt min egen helse til side for å oppfylle noe jeg ønsker. Mentalt. For noe jeg ønsker å gjøre for andre.

Så sitter jeg her da. Med tårer i øynene fordi jeg er tungpusten og ikke klarer å legge meg ned. Tårer i øynene fordi jeg ikke føler at jeg strekker til. Tårer i øynene fordi jeg setter meg alt for høye mål. Høye mål om ting jeg ønsker å gjøre. Ikke nødvendigvis for meg selv, men for andre. Fordi jeg føler at jeg har noe å gi. Bare ikke fysisk. Noe som kan gjøre noe for andre som vil noen vei.

Jeg vet hva jeg må gjøre. Jeg vet hvordan jeg gjør det. Og jeg vet at jeg klarer å gjøre det igjen, og igjen, og igjen... Jeg må atter en gang senke mine krav til meg selv.. Bare synd at det koster så mange tårer.

Tårer man ikke skulle tro jeg hadde fler igjen av.

Tid skal jeg lære??