Postman Pat bilen er død!

Gleden var enorm da jeg i 2000 fikk både førerkort og trygdebil. Det ga meg en enorm frihet å kunne farte rundt på egenhånd. En frihet som ikke kan verdsettes i penger, men som ikke hadde vært mulig hvis ikke løsningen med trygdebil hadde eksistert.

I januar 2001 får jeg min helt egen lille bil. Med farge og utseende som Postmann Pat's bil. Og omtrent gratis å kjøre.

For noen uker siden var det en som kjørte inn i siden på min Postmann Pat bil. Postmann Pat bilen var på forkjørsvei, med min svoger bak rattet, og den andre bilen kom fra busslomme. Ingen ble skadet. Bortsett fra Postmann Pat bilen da. Den er kondemnert nå. Død! Det er allerede noen som står å venter på de delene den kan donere vekk..

Selv må jeg nok vente i 5 månder på ny bil. For siden bilen er såpass gammel tror den hyggelige damen på trygdekontoret mitt at det er ny bil jeg skal ha. Like greit, for det siste halve året er det ikke meg som har kjørt Postmann Pat bilen. Pga leddene har det tidvis vært vanskelig å clutche, så min man har kjørt Postmann Pat, og jeg stor rød Volvo..

Nå ser jeg frem til å få ny liten bil med automatgir. Lettere å parkere på trange plasser, og billigere å kjøre. Også har jeg jo tilgang på volvo når jeg skal ha Trico med meg på hengeren....

Takker for mange gode år lille Postmann Pat bilen min. Jeg hadde nok ikke vært der jeg er i dag hvis ikke jeg hadde hatt den. Den har bringt meg godt frem på både gode og onde dager.

Men kanskje de jeg skal takke mest, er de som har gitt meg muligheten til bilen:

Takk til staten Norge!

Som gir veldig mye, selv om det er mye som kan forbedres.