Det er ikke helt greit neddi der.

Skal vel ikke klage så lenge de gir meg luft? Men akkurat nå er det vel ikke mer enn det må heller. Var vel litt optimistisk da jeg ble med Katrine i stallen i dag, og det endte med at jeg bare måtte be henne pakke sammen hesten sin halveis fordi jeg kjente dette ikke helt gikk i min retning. Sjoføren måtte pent kjøre som ei gammel dame, og den svingete og bakkete veien ble nok forbannet mer enn en gang på veien hjem. På vei til stallen hadde jeg likegodt bestemt at Engler og demoner SKULLE jeg se før den ble tatt av kino, så biletter ble kjøpt sånn at det var ingen vei tilbake. Mannen måtte også kjøre som en gammel dame.. At filmen gikk på luksus salen var vi begge veldig fornøyde med, og jeg var veldig glad for at både stilongs og genser i ull var på. Samt skjerf. Allikevel ble jeg litt kald. Tror ikke kroppstempratur regulatoren er helt i orden. Hvertfall så er det ofte sånn at de rundt meg sitter i lite klær, mens jeg sitter inntulla i flere ganger så mange klær. Og gjerne ett teppe oppå der igjen.

Jeg kommer til å ligge med O2 i natt også. Liker det ikke. Men når jeg sitter rett opp og ned og er tungpusten, ja da skjønner jeg at nattesøvnen blir dårlig hvis ikke. Luftpipene mine liker ikke å ligge vannrett. Loddrett er best, helst helt stille i temperert luft (25-30 grader). Lungeblødningen jeg hadde i går kjenner jeg ennå bedre i dag der den "skvulper" rundt (ja altså den gjør ikke det, men jeg kjenner at jeg er tettere pga den).

Tankene hopper fra det ene til det andre. Og tilbake igjen til den ene.. Egentlig er jeg skikkelig lei mine egne tanker, men de er ikke så lette å slippe unna. Samtidig blir jeg litt bekymret når jeg blir mer og mer sliten for hver dag, også er det liksom ikke noe å gjøre akkurat nå. Heldigvis er leddene min tålig gode igjen, så jeg kan klare å klimpre litt på pianoet. Hvem bryr seg vel om man spiller julesanger i juli? Tross alt, jeg går jo med stilongs..