Sykehus kontakt. Igjen.

I går fant jeg ut at det var nok lurt å ta kontakt med sykehuset før helga. Formen er ikke helt på topp, og det kom snikende over meg at det nok ikke ville gå helt lettvindt over helga. Det er liksom ikke så mye å gjøre, og jeg er så kjørt at det ikke skal så mye for å vippe meg over kanten. Derfor fant legen ut at det muligens var en litt brå avsluttning av kortison som kunne være årsaken til "sykdomsfølelsen". Vi håper på det. Startet derfor opp med kortison igjen i går, for så å ta en veldig forsiktig nedtrapping. Dessverre fikk jeg i dag bekreftet at formen ikke er helt som den skal. Litt aktivitet på dagen har gitt en litt større lungeblødning nå i kveld. Problemet er at jeg er så tett at jeg ikke klarer å få det ut av lungene. Det bare legger seg neddi sammen med alt det andre grapset som er der. Akkurat som om det ikke var tungt nok å puste fra før? Synes det er ekkelt når jeg får litt sånn blåfarge på neglene, det er liksom ett tydelig tegn på at O2 metningen ikke er helt hundre. Bare en "spasertur" fra stua og til kjøkkenet er ikke greit akkurat nå. Heldigvis vet jeg at det er noe bedre i morgen på dagen, så blir jeg bare litt sliten til kvelden. Er i grunnen litt lei av å være sliten på kvelden. Selv om det hjelper med hjemmelaget pizza og film + Turbo som ødelegger spenningen med å høylytt gnage på benet sitt oppå mine tær. Raringen.