Hva hvis Rikshospitalet sier nei?
Den tanken streifer innom minst en gang i timen. Om ikke oftere. En kjempeskummel tanke å tenke videre på. Så der går jeg ikke. Men akkurat dette spørsmålet kommer igjen og igjen og igjen. Farlig, skremmende og stort. Det er en stor sjangse for at jeg får nei. Så realistisk må jeg være. Akkurat nå skyver det håpet mitt helt ned i kjelleren. Jeg klarer ikke å hente det frem.
Ett sekund, ett minutt, en time, en dag, ett døgn.. Steg for steg videre. Lete etter håpet og energien til å klare litt til. Prøve å unngå tanken på neste runde med infeksjon. Prøve å holde avgjørelsen til Rikshospitalet på avstand.
Jeg er ikke den jeg ønsker å være nå. Det går ikke. Tanken på å ikke vite, ikke tørre å håpe, ikke ha overskudd er altoppslukende. Den minste ting kan sette meg helt ut, og jeg mister tråden i det jeg gjør.
Tror ikke det er lett å være rundt meg. Jeg synes ikke det hvertfall.
Test
for 8 år siden
4 kommentarer:
*Sender Klara litt vaniljeis med nyrørte jorbær*
...og en klem...
Er innom og les bloggen din kvar dag. Er berre ikkje så flink å legge att kommentarar for tida... Men du er med meg i tankane heile tida likevel.
Sender over ein stor-stor klem.
Det er jammen tungt å ha det sånn som du har det nå Klara, jeg kjenner det så godt igjen selv. Når tankene jobber på høyspreng hele dagene og nettene, da tærer det på kreftene. Da føler man seg ikke som seg selv. Og det er en veldig ubehagelig følelse. Det kan jeg skrive under på.
Jeg håper og ønsker og krysser alle fingre og tær for at Rikshospitalet skal si ja til deg.
Inntil det motsatte er bevist, så håper jeg... Håper for deg...
Varme tanker fra Åshild
Det er vondt å kjenne at man ikke hadde orket å være ens egen venn. Men av og til må det bare være slik. Man kan ikke vente det umenneskelige av seg selv. Sammen med Åshild håper jeg Riksen kommer til et positivt svar for deg.
Stor klem!
S
Legg inn en kommentar